Fredag, siste fulle dag i Tunisia. For Torgeir skal turen gå til Monastir, en by ca 20 minutter fra Sousse. Etter en rolig morgen med kaffe i spisesalen tok jeg en taxi. Jeg gjorde det ganske klart at jeg bare ville en vei, og ikke på noen omvisning. Det var likevel begrenset hvor lenge jeg orket å krangle når han stoppet på en plass som var omgjort til en liten beduin landsby, men jeg sa at jeg selvsagt ikke skulle kjøpe noe, bare se på kamelene.
Jeg er jo selvsagt klar over at det ikke går an å snakke med noen eller å se på noe her uten at det koster penger. Men jeg tenkte at det er jo bare snakk om småpenger uansett, så fikk jeg tatt bilde av meg selv på en kamel og sett på teppefabrikken.
Jeg fikk da til slutt taxien til å slippe meg av i sentrum og dra sin vei. Det var en fantastisk fin moské og havneområde som jeg brukte en del tid på å tusle rundt å se på. Medinaen i Monastir var en del mindre enn i Sousse, men fortsatt utrolig fascinerende.
Etter å ha gått rundt en ganske lang stund, satte jeg meg ned på en cafè litt utenfor turistområdene. Her kostet en kaffe 0.500 dinarer (2,50 kr) i stedet for 2.500 (12,50), som det gjør her vi bor. Det var utrolig deilig å sitte og slappe av, så jeg satt ganske lenge.
Jeg kom i prat med den eneste andre kunden der, som var George fra London. Han hadde mer eller mindre bodd i Tunisia i 20 år. Vi ble sittende å prate om landet i noen timer. Interessant å snakke med noen som snakket godt engelsk, men som samtidig kjenner landet fra innsiden.
Han fortalte meg masse om hva ting koster for de lokale og hvilke inntekter de har. Her vi bor betaler vi rundt 30 for en middag, det er mye mer enn en typisk kroppsarbeider tjener pr dag. Han hadde pensjon på ca 200 + 400 fra et investeringsfond pr mnd. Dette klarte han å leve bra for.
Han var også ganske kritisk til kulturen her. Ifølge George, og jeg må si etter min ganske lille erfaring at jeg tror han har et poeng, henger veldig mange av problemene i Nord-Afrika sammen med at de fleste kun tenker på seg selv og sin nærmeste familie. Det finnes veldig lite solidaritetstanker, og det offentlige fungerer nesten ikke. ”You don’t work, you don’t eat”. Vedlikehold er så godt som et ukjent begrep, noe som gjelder alt fra det enkle som den personlige mopeden til veier og andre offentlige goder. Bedre å spare 20 dinarer i dag, enn å spare stort på reparasjoner når det går helt i stykker.
Det viser seg jo godt i trafikken også, der trafikkreglene bare blir fulgt hvis de hjelper deg til å komme fortest frem. Og den som er frekkest har vikeplikt. I dag var faktisk første gang i livet jeg har sett folk kjøre på rødt lys. Det var det flere som gjorde hvis det var en luke som nesten var stor nok til at de kunne komme seg over krysset uten at de som hadde grønt måtte stoppe helt opp.
Min venn George ble sjokkert over at jeg hadde betalt nesten 30 dinarer for taxi dit, så han viste meg minibuss stasjonen. Tilbaketuren kostet derfor kun 1,700.
Nå er jeg kommet hjem og er sulten så vi skal opp på vår lokale favoritt for å spise og poste denne siste bloggen før vi drar hjem i morgen.
fredag, august 22, 2008
Sunset beach 19.08.08 – 21.08.08
Dagene går litt i ett i solsteken. Det blir mye lesing, småsoving, kortspill og generell sløving. Torgeir går litt til og fra, med pauser for litt nerding på stamstedet rett utenfor hotellporten – supermarked/cafe/restaurant Medina City Center. De har etter hvert blitt så vant til at Torgeir henger der at den ene kelneren lå ut penger for ham her om dagen når han ikke hadde nok kontanter, og minibanken var tom.
Om kveldene tusler vi litt rundt, og spiser der det er mest fristende. Onsdag var det en biffrestaurant, en fin avveksling til pasta og pizza som alle andre restauranter ser ut til å spesialisere seg på. Supert kjøtt, rimelige priser, og hyggelig innredet. Morsomt også med åpent kjøkken, så vi kunne se alt som foregikk. Tirsdag fristet Torgeir skjebnen ved å bestille noe han ikke visste hva var, noe som ble veldig vellykket. Godt krydrete, supermøre stykker av lammekjøtt, og en kjempegod ris til. Som regel lønner det seg heldigvis å ta sjanser.
I morges sto vi opp ekstremt tidlig (kvart på seks!!!) for å få med oss soloppgangen. Stranden ved hotellet er vendt direkte øst, så vi rigget oss til; Torgeir med kamera og stativ, og jeg på en strandstol vendt mot horisonten. Det var definitivt verdt å ofre noen timers søvn for, et fantastisk fargespill.
Om kveldene tusler vi litt rundt, og spiser der det er mest fristende. Onsdag var det en biffrestaurant, en fin avveksling til pasta og pizza som alle andre restauranter ser ut til å spesialisere seg på. Supert kjøtt, rimelige priser, og hyggelig innredet. Morsomt også med åpent kjøkken, så vi kunne se alt som foregikk. Tirsdag fristet Torgeir skjebnen ved å bestille noe han ikke visste hva var, noe som ble veldig vellykket. Godt krydrete, supermøre stykker av lammekjøtt, og en kjempegod ris til. Som regel lønner det seg heldigvis å ta sjanser.
I morges sto vi opp ekstremt tidlig (kvart på seks!!!) for å få med oss soloppgangen. Stranden ved hotellet er vendt direkte øst, så vi rigget oss til; Torgeir med kamera og stativ, og jeg på en strandstol vendt mot horisonten. Det var definitivt verdt å ofre noen timers søvn for, et fantastisk fargespill.
Happy birthday – 18.08.08
Takk for alle hyggelige gratulasjonsmeldinger jeg fikk på bursdagen min.
For å feire anledningen bestemte vi oss for å oppsøke en restaurant som hadde fått gode anbefalinger, Una Storia. Den var hakket dyrere enn flertallet, men det viste seg å være vel verdt det. I tilfelle noen kommer i den situasjon at de skal spise ute i Sousse, kommer det her en liten restaurantanmeldelse.
Etter en lang dag på stranden kom vi litt sent av gårde. Solen var på vei ned, så vi bestemte oss for å gå de ca. to kilometerne fra hotellet til restauranten. Dermed var appetitten på topp ved ankomst. Til tross for at restauranten lå tett på hovedveien var det fredelig og hyggelig i hagen, der det sto store og små bord som var pent dekket.
Meny:
I likhet med de aller fleste restauranter her i Sousse er menyen ved Una Storia middelhavsinspirert, med vekt på italiensk mat. Menyen var derimot opptil flere hakk mer spennende enn så godt som alle andre steder vi har spist så langt. Et godt utvalg av forretter, både varme og kalde. Hovedrettene spenner fra enkle pastaretter, via en lang rekke kjøtt- og fiskeretter, til spesialiteter som paella og lignende som lages på bestilling til større selskaper (min. 2-4 pers). Første gang vi har sett fersk pasta på menyen her, noe som har vært litt savnet siden så mange restauranter reklamerer med italiensk mat. Alt i alt veldig mye å velge mellom, og mye fristende.
Mat:
Jeg hadde bestilt løksuppe til forrett, og fersk tortellini med tomat- og basilikumsaus til hovedrett. Torgeir bestemte seg til slutt for en lammerett, men ingen forrett. Det kom derimot raskt brød og en rekke små retter på bordet, som Torgeir tok godt for seg av.
De fleste steder vi har spist her nede, har maten kommet veldig raskt, noe som er herlig når man ankommer veldig sulten. Ingen unntak fra regelen på Una Storia, forretten var veldig raskt på bordet. Løksuppen var helt grei, men manglet litt sting, den var litt tam. Det gratinerte brødet på toppen var veldig bra, og trakk opp inntrykket.
Hovedrettene kom kun minutter etter at forretten var oppspist, og maten var god og varm akkurat sånn som den skal være (ikke alltid en selvfølge, dessverre). Pastaen var perfekt kokt al dente – første gang vi har opplevd det på disse to ukene. Tomatsausen var kraftig, med salt og god smak. Mengden mat var akkurat passe for meg etter en forrett, men kan kanskje bli litt lite for en stor, sulten mann, eller på helt tom mage.
Torgeir fikk faktisk to tallerkener med mat – en med kjøtt og en med tilbehør. Det var rikelig med mat, selv for Torgeir uten forrett. Av de tre kjøttstykkene var to helt riktig stekt, og smakte fortreffelig. Det siste lammestykket var litt tykkere enn de andre og kombinert med at det ble spist sist gjorde at det ble litt seigere enn ideelt. Tilbehøret var rikelig, og godt tilberedt.
Vi vurderte desserter, men avgjorde å stå over for å orke gåturen hjem.
Service:
En hel mengde servitører var på jobb, og det var påpasselig oppvarting uten å bli påtrengende. Det var ikke vanskelig å få oppmerksomhet når vi trengte det.
Helt supert var det også å få iskald drikke og ølglass som tydelig hadde ligget i fryseren. En liten detalj som virkelig gjør den lille forskjellen, og gir et godt inntrykk i denne varmen.
Priser:
Prisnivået på Una Storia er noen hakk over det vi har sett på det fleste andre restaurantene vi har spist på og passert forbi. Det er fremdeles langt fra avskrekkende for nordmenn. Totalregningen for mat, fire øl og en flaske vann kom på ca. 250 kroner, som absolutt var verdt det, og nok faktisk rimeligere enn bare lammeretten til Torgeir ville kommet på i en norsk restaurant.
Konklusjon:
Veldig fornøyde, og følte at vi hadde fått god valuta for pengene. Det er vel verdt det å legge i en ekstra hundrelapp for å oppgradere fra middelmådig til yummi. Veldig hyggelig atmosfære, og små detaljer som gir en ekstra god opplevelse. Anbefales!
For å feire anledningen bestemte vi oss for å oppsøke en restaurant som hadde fått gode anbefalinger, Una Storia. Den var hakket dyrere enn flertallet, men det viste seg å være vel verdt det. I tilfelle noen kommer i den situasjon at de skal spise ute i Sousse, kommer det her en liten restaurantanmeldelse.
Etter en lang dag på stranden kom vi litt sent av gårde. Solen var på vei ned, så vi bestemte oss for å gå de ca. to kilometerne fra hotellet til restauranten. Dermed var appetitten på topp ved ankomst. Til tross for at restauranten lå tett på hovedveien var det fredelig og hyggelig i hagen, der det sto store og små bord som var pent dekket.
Meny:
I likhet med de aller fleste restauranter her i Sousse er menyen ved Una Storia middelhavsinspirert, med vekt på italiensk mat. Menyen var derimot opptil flere hakk mer spennende enn så godt som alle andre steder vi har spist så langt. Et godt utvalg av forretter, både varme og kalde. Hovedrettene spenner fra enkle pastaretter, via en lang rekke kjøtt- og fiskeretter, til spesialiteter som paella og lignende som lages på bestilling til større selskaper (min. 2-4 pers). Første gang vi har sett fersk pasta på menyen her, noe som har vært litt savnet siden så mange restauranter reklamerer med italiensk mat. Alt i alt veldig mye å velge mellom, og mye fristende.
Mat:
Jeg hadde bestilt løksuppe til forrett, og fersk tortellini med tomat- og basilikumsaus til hovedrett. Torgeir bestemte seg til slutt for en lammerett, men ingen forrett. Det kom derimot raskt brød og en rekke små retter på bordet, som Torgeir tok godt for seg av.
De fleste steder vi har spist her nede, har maten kommet veldig raskt, noe som er herlig når man ankommer veldig sulten. Ingen unntak fra regelen på Una Storia, forretten var veldig raskt på bordet. Løksuppen var helt grei, men manglet litt sting, den var litt tam. Det gratinerte brødet på toppen var veldig bra, og trakk opp inntrykket.
Hovedrettene kom kun minutter etter at forretten var oppspist, og maten var god og varm akkurat sånn som den skal være (ikke alltid en selvfølge, dessverre). Pastaen var perfekt kokt al dente – første gang vi har opplevd det på disse to ukene. Tomatsausen var kraftig, med salt og god smak. Mengden mat var akkurat passe for meg etter en forrett, men kan kanskje bli litt lite for en stor, sulten mann, eller på helt tom mage.
Torgeir fikk faktisk to tallerkener med mat – en med kjøtt og en med tilbehør. Det var rikelig med mat, selv for Torgeir uten forrett. Av de tre kjøttstykkene var to helt riktig stekt, og smakte fortreffelig. Det siste lammestykket var litt tykkere enn de andre og kombinert med at det ble spist sist gjorde at det ble litt seigere enn ideelt. Tilbehøret var rikelig, og godt tilberedt.
Vi vurderte desserter, men avgjorde å stå over for å orke gåturen hjem.
Service:
En hel mengde servitører var på jobb, og det var påpasselig oppvarting uten å bli påtrengende. Det var ikke vanskelig å få oppmerksomhet når vi trengte det.
Helt supert var det også å få iskald drikke og ølglass som tydelig hadde ligget i fryseren. En liten detalj som virkelig gjør den lille forskjellen, og gir et godt inntrykk i denne varmen.
Priser:
Prisnivået på Una Storia er noen hakk over det vi har sett på det fleste andre restaurantene vi har spist på og passert forbi. Det er fremdeles langt fra avskrekkende for nordmenn. Totalregningen for mat, fire øl og en flaske vann kom på ca. 250 kroner, som absolutt var verdt det, og nok faktisk rimeligere enn bare lammeretten til Torgeir ville kommet på i en norsk restaurant.
Konklusjon:
Veldig fornøyde, og følte at vi hadde fått god valuta for pengene. Det er vel verdt det å legge i en ekstra hundrelapp for å oppgradere fra middelmådig til yummi. Veldig hyggelig atmosfære, og små detaljer som gir en ekstra god opplevelse. Anbefales!
mandag, august 18, 2008
Nesen - 18.08.2008
For å berolig mødre og svigermødre, så vil jeg bare si at jeg føler meg ganske mye bedre nå.
Så hvis jeg holder meg litt i ro idag, så er nok min lille forsjølelse borte.
Så hvis jeg holder meg litt i ro idag, så er nok min lille forsjølelse borte.
Shop till you stop – 17.08.08
Beslutningen var tatt. Søndag skulle det skje. Vi skulle bite tennene sammen og … prute! Noe vi begge misliker og ikke er særlig flinke til. I tillegg til å handle, var planen å utforske noen av de gamle, flotte bygningene i medinaen.
Medinaen er den gamle bykjernen, som fremdeles er tett bebodd, og i høyeste grad levende. Det er et ganske stort område, omsluttet av en tykk bymur. Tidligere sto sjøen helt opp til muren, og det var bygget et beskyttet havneområde rett innenfor. Nå er det fylt i masser, og foran inngangen er det et yrende liv med utallige taxier, busser, tuktuker og biler. Å krysse veien foran her er ikke for de lettskremte! Tunisisk kjørestil er et kapittel for seg – trafikkregler, kjørefelter og fotgjengeroverganger betraktes generelt som veiledende.
Innenfor murene til medinaen finner man den store moskeen, bygget i siste halvdel av det 9. århundre. Denne er fremdeles i daglig bruk, men er tilgjengelig for også ikke-troende mellom 8 og 14 alle dager utenom søndag. Moskeen har en kraftig mur, og innsiden består av en stor gårdsplass med svalgang, samt et tilsvarende stort bønnerom. Ikke-muslimer er ikke tillatt inn i bønnerommet, men dørene i buegangen står åpen slik at man kan titte inn, og ta bilder.
Som turist på besøk kan det være greit å huske på at man skal ha tildekkete skuldre og knær. Dette er ganske vanlig når man besøker hellige bygninger uansett religion, så det kan være lurt å ha med seg en sarong og/eller en tunika til å ha over dersom det er så varmt at man går lettkledd. Mange steder har de heldigvis noe til utlån slik at man slipper å snu i døren selv om man ikke er kledd etter forskriften. I dette tilfellet delte de ut tepper til å drapere rundt seg i inngangen. Litt mer komfortabelt er det likevel å ha noe selv å slenge over singleten.
Etter besøk i moskeen gikk turen noen hundre meter over torget til medinaens Ribat. Ribat er et forsvarsverk, med et høyt tårn til å holde utkikk. Sammen med utkikkstårnet på medinaens mur utgjorde ribaten forsvaret ved havnen. Tårnet er eldre enn moskeen, hoveddelen ble bygget i 821. Forsvarsverket består av tre etasjer rundt en gårdsplass. I tre av hjørnene og midt på hver side av den øverste etasjen er det utbygg med skytekår. I det fjerde hjørnet står tårnet, som man kan klatre opp i ved hjelp av ca. 120 vindeltrappetrinn i et smalt, mørkt trappehus. Utsikten fra toppen er storslagen, ettersom man kommer ganske høyt opp. Det er veldig trangt også oppe på toppen, så litt trafikkstyring hadde ikke vært å forakte, men vi klarte nå å åle oss rundt litt der oppe.
Etter disse kulturelle innslagene var turen kommet til handlerunde. En god del av de trange smugene i medinaen er nemlig pepret med souker – basarer/butikker – på begge sider. Her finner du virkelig så godt som alt, fra nyslaktete dyr via krydder til typiske turistprodukter, hull-i-veggen-kafeer, barberere, sølvsmeder, og mye mye mer. Kort sagt: Alt som det kan tenkes at folk vil kunne bruke penger på.
Selgerene er ikke akkurat slappe. En sikker åpningslinje er ”where are you from”, eller enda bedre: utvalgte fraser på de mest sannsynlige språkene. Deretter blir du fotfulgt rundt inni butikken, og pruting er påkrevd dersom du skal ha noe. Vi hadde lest mange klager over pågående selgere før vi dro, men synes egentlig ikke at det har vært så ille, spesielt ikke når det første sjokket over alle lydene og utstrukne armene har lagt seg. Det er nok en fordel å være litt forberedt. Vi har tatt et par rekogniseringsrunder, der vi har sjekket litt priser i fixed-price-markedet som ligger rett ved inngangen, samt fått litt oversikt over hva vi faktisk er interessert i å kjøpe (innkjøpsstrategi om du vil).
Likevel gikk vi nok på en smell eller to. Det er ikke alltid lett å vite hva ting egentlig er verdt, spesielt når selgerne ofte starter på helt latterlige priser. En av gjenstandene vi kjøpte i dag endte til slutt opp på under 10 % av selgerens utgangspunkt, selv om den fremdeles var litt over det den burde vært. Noen timer frem og tilbake, og vi var stort sett fornøyd med utbyttet. Det er ingen tvil om at vi betalte en del mer enn vi burde ha, men sånn går det når vi ikke er prutemestere. Litt morsomt er det også, selv om det ble litt slitsomt på enden av dagens runde. Det vi har betalt for mye er jo dessuten bare småpenger for oss, og vi synes vi har fått masse for pengene i dag.
Torgeir har fått en skikkelig forkjølelse. Mest sannsynlig er årsaken en kombinasjon av en natt med litt for kald temp. på ACen, og en litt vel frisk spasertur på stranden i går. Det var veldig kraftig vind i går morges og formiddag, og han ble rett og slett ganske frossen under morgenturen. Derfor har vi tatt en litt rolig kveld i dag, med tidlig middag og avslapping på rommet, i håp om at det vil hjelpe på.
Medinaen er den gamle bykjernen, som fremdeles er tett bebodd, og i høyeste grad levende. Det er et ganske stort område, omsluttet av en tykk bymur. Tidligere sto sjøen helt opp til muren, og det var bygget et beskyttet havneområde rett innenfor. Nå er det fylt i masser, og foran inngangen er det et yrende liv med utallige taxier, busser, tuktuker og biler. Å krysse veien foran her er ikke for de lettskremte! Tunisisk kjørestil er et kapittel for seg – trafikkregler, kjørefelter og fotgjengeroverganger betraktes generelt som veiledende.
Innenfor murene til medinaen finner man den store moskeen, bygget i siste halvdel av det 9. århundre. Denne er fremdeles i daglig bruk, men er tilgjengelig for også ikke-troende mellom 8 og 14 alle dager utenom søndag. Moskeen har en kraftig mur, og innsiden består av en stor gårdsplass med svalgang, samt et tilsvarende stort bønnerom. Ikke-muslimer er ikke tillatt inn i bønnerommet, men dørene i buegangen står åpen slik at man kan titte inn, og ta bilder.
Som turist på besøk kan det være greit å huske på at man skal ha tildekkete skuldre og knær. Dette er ganske vanlig når man besøker hellige bygninger uansett religion, så det kan være lurt å ha med seg en sarong og/eller en tunika til å ha over dersom det er så varmt at man går lettkledd. Mange steder har de heldigvis noe til utlån slik at man slipper å snu i døren selv om man ikke er kledd etter forskriften. I dette tilfellet delte de ut tepper til å drapere rundt seg i inngangen. Litt mer komfortabelt er det likevel å ha noe selv å slenge over singleten.
Etter besøk i moskeen gikk turen noen hundre meter over torget til medinaens Ribat. Ribat er et forsvarsverk, med et høyt tårn til å holde utkikk. Sammen med utkikkstårnet på medinaens mur utgjorde ribaten forsvaret ved havnen. Tårnet er eldre enn moskeen, hoveddelen ble bygget i 821. Forsvarsverket består av tre etasjer rundt en gårdsplass. I tre av hjørnene og midt på hver side av den øverste etasjen er det utbygg med skytekår. I det fjerde hjørnet står tårnet, som man kan klatre opp i ved hjelp av ca. 120 vindeltrappetrinn i et smalt, mørkt trappehus. Utsikten fra toppen er storslagen, ettersom man kommer ganske høyt opp. Det er veldig trangt også oppe på toppen, så litt trafikkstyring hadde ikke vært å forakte, men vi klarte nå å åle oss rundt litt der oppe.
Etter disse kulturelle innslagene var turen kommet til handlerunde. En god del av de trange smugene i medinaen er nemlig pepret med souker – basarer/butikker – på begge sider. Her finner du virkelig så godt som alt, fra nyslaktete dyr via krydder til typiske turistprodukter, hull-i-veggen-kafeer, barberere, sølvsmeder, og mye mye mer. Kort sagt: Alt som det kan tenkes at folk vil kunne bruke penger på.
Selgerene er ikke akkurat slappe. En sikker åpningslinje er ”where are you from”, eller enda bedre: utvalgte fraser på de mest sannsynlige språkene. Deretter blir du fotfulgt rundt inni butikken, og pruting er påkrevd dersom du skal ha noe. Vi hadde lest mange klager over pågående selgere før vi dro, men synes egentlig ikke at det har vært så ille, spesielt ikke når det første sjokket over alle lydene og utstrukne armene har lagt seg. Det er nok en fordel å være litt forberedt. Vi har tatt et par rekogniseringsrunder, der vi har sjekket litt priser i fixed-price-markedet som ligger rett ved inngangen, samt fått litt oversikt over hva vi faktisk er interessert i å kjøpe (innkjøpsstrategi om du vil).
Likevel gikk vi nok på en smell eller to. Det er ikke alltid lett å vite hva ting egentlig er verdt, spesielt når selgerne ofte starter på helt latterlige priser. En av gjenstandene vi kjøpte i dag endte til slutt opp på under 10 % av selgerens utgangspunkt, selv om den fremdeles var litt over det den burde vært. Noen timer frem og tilbake, og vi var stort sett fornøyd med utbyttet. Det er ingen tvil om at vi betalte en del mer enn vi burde ha, men sånn går det når vi ikke er prutemestere. Litt morsomt er det også, selv om det ble litt slitsomt på enden av dagens runde. Det vi har betalt for mye er jo dessuten bare småpenger for oss, og vi synes vi har fått masse for pengene i dag.
Torgeir har fått en skikkelig forkjølelse. Mest sannsynlig er årsaken en kombinasjon av en natt med litt for kald temp. på ACen, og en litt vel frisk spasertur på stranden i går. Det var veldig kraftig vind i går morges og formiddag, og han ble rett og slett ganske frossen under morgenturen. Derfor har vi tatt en litt rolig kveld i dag, med tidlig middag og avslapping på rommet, i håp om at det vil hjelpe på.
That’s entertainement
Kveldsunderholdningen her på hotellet er et kapittel for seg… Og nå som vi har byttet rom har vi jo også fått bokstavelig talt fått balkongplass til herlighetene. Vi har vært vitne til alt fra kåring av Mister Salem (dette involverte bla. stripping, dansing og muskelfleksing fra åtte frivillige hotellgjester) til cowboy-kveld, og lørdagens quiz for hele familien. Og hver kveld er det selvfølgelig bingo! Det begynner ofte sjarmerende nok, med barn som synger og danser til musikk, men utarter ofte litt utpå kvelden.
Alt er i regi av resortets underholdningsgruppe (Animation), som også driver aktivitetene på dagtid. Mye har samme stil som typisk tensing- /konfirmasjonstur kveldsmoro, men mangler det meste av sjarmen. Det er hjemmelagde sketcher, mye dansing til Macarena (og lignende morsom musikk), festlige kostymer, samt menn i dameklær. Humor i små mengder, men litt mye når det er hver kveld.
Volumet er også ikke bare sjarmerende. Alt innebærer nemlig så høy musikk at det knapt er mulig å tenke innen den nærmeste kilometeren, og det er helt umulig å ignorere. Hadde det enn vært god musikk, så skulle vi ikke klaget… så mye i alle fall.
Vi har visst en tendens til å havne på hoteller med høylydt kveldsunderholdning, som dessverre ikke alltid holder så høy kvalitet (da vi var i Kroatia støtte vi på ikke mindre enn to danseband-duoer, en på hvert hotell.) Vel vel, ferien er vel ikke helt komplett uten at vi får anledning til å klage over dette.
Nå må jeg avslutte, de har begynt å danse jenka…
Alt er i regi av resortets underholdningsgruppe (Animation), som også driver aktivitetene på dagtid. Mye har samme stil som typisk tensing- /konfirmasjonstur kveldsmoro, men mangler det meste av sjarmen. Det er hjemmelagde sketcher, mye dansing til Macarena (og lignende morsom musikk), festlige kostymer, samt menn i dameklær. Humor i små mengder, men litt mye når det er hver kveld.
Volumet er også ikke bare sjarmerende. Alt innebærer nemlig så høy musikk at det knapt er mulig å tenke innen den nærmeste kilometeren, og det er helt umulig å ignorere. Hadde det enn vært god musikk, så skulle vi ikke klaget… så mye i alle fall.
Vi har visst en tendens til å havne på hoteller med høylydt kveldsunderholdning, som dessverre ikke alltid holder så høy kvalitet (da vi var i Kroatia støtte vi på ikke mindre enn to danseband-duoer, en på hvert hotell.) Vel vel, ferien er vel ikke helt komplett uten at vi får anledning til å klage over dette.
Nå må jeg avslutte, de har begynt å danse jenka…
Karthago – 15.08.2008
Det er ikke bare når men skal ligge på stranden man må stå opp tidlig på ferie. Hvis man skal reise fra Sousse til Tunis, så går det ikke noen tog mellom 08:35 og 13:20. Det ikk heldigvis utrolig greit å få seg togbilett, og jeg gikk rett på toget, etter et lite flytt, siden jeg hadde billett til 2.klasse og hadde satt meg på 1. så var det bare å sette seg og slappe av i de to timene.
Vel fremme i Tunis spurte jeg om enkleste vei til Karthago. Det var et lokaltog som gikk fra en annen stasjon. Jeg brukte litt tid på å gå rundt og rote meg litt bort før jeg fant denne. Dette lokaltoget gikk blant annet til en eller annen badestrand. For toget var helt fult av lokale ungdommer. De holdt dørene åpne i fart for å få luft inn i toge. Jeg lurer på hvor ofte noen detter av.
Vel fremme dro jeg til Karthago museum på toppen av byen. Ruinene er utrolig omfattende, Og jeg trasket rundt der en stund og tok bilder før jeg gikk tilbake til byen, for å finne flere ting å se, etter å ha gått igjennom mange lokale boligstrøk fant jeg en annen turist som anbefalte de Romerske badene, og viste meg på kartet sitt hvor det var. Det var et enormt område med ruiner der den god del av badet fortsatt kunne anes.
Jeg er ikke halt sikker på hva jeg kan skrive som får det å se på ruiner til å høres innteresant ut. Men byggverkene var imponerende selv om bare rester av dem fortsatt er der.
De to siste stoppene i Karthago var et enormt amfiteater, og den ”lokale” moskeen.
Amfiteateret var kjempedigert og fortsatt i bruk. Det skulle være konsert der om kvelden. Veldig fint når slike gamle majestetiske bygg blir brukt slik at de blir vedlikeholdt.
Moskeen kunne jeg ikke komme inn i, men bare å se den utenfra var imponerende. Parkeringsplassen var på størrelse med 3 fotballbaner.
Turen hjem var stort sett det samme som turen frem bortsett fra at jeg spanderte på meg billett på et comfort tog fra Tunis til Sousse. Så de to timene hadde jeg god beinplass og airconditioning. Vel verdt 10 kroner.
Bra å komme hjem å berolige Anne Marie. Og slappe av i beina etter en lang dag.
Vel fremme i Tunis spurte jeg om enkleste vei til Karthago. Det var et lokaltog som gikk fra en annen stasjon. Jeg brukte litt tid på å gå rundt og rote meg litt bort før jeg fant denne. Dette lokaltoget gikk blant annet til en eller annen badestrand. For toget var helt fult av lokale ungdommer. De holdt dørene åpne i fart for å få luft inn i toge. Jeg lurer på hvor ofte noen detter av.
Vel fremme dro jeg til Karthago museum på toppen av byen. Ruinene er utrolig omfattende, Og jeg trasket rundt der en stund og tok bilder før jeg gikk tilbake til byen, for å finne flere ting å se, etter å ha gått igjennom mange lokale boligstrøk fant jeg en annen turist som anbefalte de Romerske badene, og viste meg på kartet sitt hvor det var. Det var et enormt område med ruiner der den god del av badet fortsatt kunne anes.
Jeg er ikke halt sikker på hva jeg kan skrive som får det å se på ruiner til å høres innteresant ut. Men byggverkene var imponerende selv om bare rester av dem fortsatt er der.
De to siste stoppene i Karthago var et enormt amfiteater, og den ”lokale” moskeen.
Amfiteateret var kjempedigert og fortsatt i bruk. Det skulle være konsert der om kvelden. Veldig fint når slike gamle majestetiske bygg blir brukt slik at de blir vedlikeholdt.
Moskeen kunne jeg ikke komme inn i, men bare å se den utenfra var imponerende. Parkeringsplassen var på størrelse med 3 fotballbaner.
Turen hjem var stort sett det samme som turen frem bortsett fra at jeg spanderte på meg billett på et comfort tog fra Tunis til Sousse. Så de to timene hadde jeg god beinplass og airconditioning. Vel verdt 10 kroner.
Bra å komme hjem å berolige Anne Marie. Og slappe av i beina etter en lang dag.
Seasons in the sun – 14.08.08 – 16.08.08
Torsdag og lørdag var det stort sett ”business as usual” – lange dager i solen med bok, iPod og høy solfaktor. Torgeir var litt til og fra, med lange avbrekk midt på dagen for å nerde litt. En tur til inn til Medinaen ble det, men ikke så mye shopping. Det er rett og slett litt overveldende.
Fredag var utfluktsdag for Torgeir. Turen gikk til Karthago, den eldgamle puniske/romerske byen. Opplevelsen skal han få fortelle om selv. Igjen på stranden satt fruen alene. Litt nervøs for eventyreren, som det er lett for å bli når han er på tur i et fremmed land. Praktisk nok hadde han også tatt med seg alle pengene. Å gå i minibanken alene var ikke noe som fristet, ettersom det hang en gjeng rett bortenfor. Det er lite trolig at noe galt vil skje, men enkelte ting vegrer jeg meg likevel litt for som hunkjønn. Alt gikk bra, etter 12 timer på tur kom mannen hel og fin tilbake, og vi fikk begge spist.
Tenkte også at jeg skulle beskrive strandlivet litt, ettersom dette er en stor del av dagen vår her nede. Som tidligere nevnt gjelder det å være tidlig ute. Det er egentlig ikke noe problem, ettersom jeg stort sett våkner mellom kl seks og halv åtte likevel. Da går turen ned på stranden for å kapre en plass. Noen dager blir det en spasertur i god fart nedover stranden på ca en time. Denne tiden før solen får ordentlig tak er det eneste tidspunktet der det er komfortabelt å få seg litt mosjon.
Etter den eventuelle turen er det tid for et morgenbad. Deretter en kosestund i morgensolen til badetøyet tørker. Imens har Torgeir forhåpentligvis kommet seg ned i frokostsalen og begynt på kafferitualet, slik at vi kan spise frokost sammen når jeg er tørr og kommer opp. Etter frokost går turen ned igjen på stranden for lett grilling i en del timer.
Strandliv og soling er virkelig avkobling for meg, jeg trenger å vite at jeg i alle fall er garantert noen uker med fint vær om sommeren. Det er jo som kjent ikke alltid noe å satse penger på i Norge. Utfordringen vår er å finne et sted som har nok å se på slik at Torgeir ikke blir alt for rastløs. Jeg er også interessert i historie, fremmed kultur og ikke minst mennesker. Hvert år er vi spente på om ferien inneholder den riktige miksen av sol og bad og interessante syn. Hittil synes vi at vi har vært ganske heldige med valgene. Tunisia skårer høyt på strandliv-skalaen. Når det gjelder aktiviteter har vi ikke felt en fullstendig dom enda, så det får vi komme tilbake til på slutten av oppholdet.
Fredag var utfluktsdag for Torgeir. Turen gikk til Karthago, den eldgamle puniske/romerske byen. Opplevelsen skal han få fortelle om selv. Igjen på stranden satt fruen alene. Litt nervøs for eventyreren, som det er lett for å bli når han er på tur i et fremmed land. Praktisk nok hadde han også tatt med seg alle pengene. Å gå i minibanken alene var ikke noe som fristet, ettersom det hang en gjeng rett bortenfor. Det er lite trolig at noe galt vil skje, men enkelte ting vegrer jeg meg likevel litt for som hunkjønn. Alt gikk bra, etter 12 timer på tur kom mannen hel og fin tilbake, og vi fikk begge spist.
Tenkte også at jeg skulle beskrive strandlivet litt, ettersom dette er en stor del av dagen vår her nede. Som tidligere nevnt gjelder det å være tidlig ute. Det er egentlig ikke noe problem, ettersom jeg stort sett våkner mellom kl seks og halv åtte likevel. Da går turen ned på stranden for å kapre en plass. Noen dager blir det en spasertur i god fart nedover stranden på ca en time. Denne tiden før solen får ordentlig tak er det eneste tidspunktet der det er komfortabelt å få seg litt mosjon.
Etter den eventuelle turen er det tid for et morgenbad. Deretter en kosestund i morgensolen til badetøyet tørker. Imens har Torgeir forhåpentligvis kommet seg ned i frokostsalen og begynt på kafferitualet, slik at vi kan spise frokost sammen når jeg er tørr og kommer opp. Etter frokost går turen ned igjen på stranden for lett grilling i en del timer.
Strandliv og soling er virkelig avkobling for meg, jeg trenger å vite at jeg i alle fall er garantert noen uker med fint vær om sommeren. Det er jo som kjent ikke alltid noe å satse penger på i Norge. Utfordringen vår er å finne et sted som har nok å se på slik at Torgeir ikke blir alt for rastløs. Jeg er også interessert i historie, fremmed kultur og ikke minst mennesker. Hvert år er vi spente på om ferien inneholder den riktige miksen av sol og bad og interessante syn. Hittil synes vi at vi har vært ganske heldige med valgene. Tunisia skårer høyt på strandliv-skalaen. Når det gjelder aktiviteter har vi ikke felt en fullstendig dom enda, så det får vi komme tilbake til på slutten av oppholdet.
lørdag, august 16, 2008
onsdag, august 13, 2008
Ice cream? Ashtray? - 12.08.08 og 13.08.08
Previously on Holiday chez Nes:
Da vi sist traff våre to hovedpersoner hadde de kommet seg gjennom de første dagene i et fremmed land med harde anstrengelser og mye, mye solkrem. Sakte, men sikkert vennet kroppene deres seg til strålende sol og mye fritid. Mandags kvelden ble planlagt tilbrakt i den berømte Byen kun få kilometer unna Hotellet. Før vi går over til nyere begivenheter, vil vi gi et lite sammendrag over hvordan dette foregikk
Flahback:
En rødneset forvirret blondine virrer etter en korthåret ung kjekkas i et trangt smug. Hender strekker seg ut overalt. "Hej, Sverige, Danmark?" De to overser ivrige selgere som "bare vil at de skal komme inn og se". Den unge mannen fortviler - da hans velmenende kone tok med hans fotoutstyr glemte hun å sjekke om minnekortet sto i kameraet!
Til tross for et innbitt løfte om å ikke kjøpe noe første dagen, men se og sammenligne priser, ender de opp med en gjenstand som nok skulle vært et par kroner billigere, men det kunne tross alt vært verre. Kutt til romantisk restaurantscene, og luguber taxitur hjem.
Tirsdag 12. august 2008. Sted: Tunisia, Sousse, stranden
Turister er ingen syvsovere! De står gjerne opp kl seks for å sikre seg en plass i sanden. Praktisk for hotellet; de bare setter alle solstolene i en stabel, og gale morgenfugler tar seg av resten. Ved starten av vår heltinnes morgentur (ca. kl. syv) var kun få ledige igjen, men hun lykkes heldigvis å kapre noen ettertraktete kvadratmeter med sand. For tredje dag på rad klarte vår rastløse, korthårete venn å slå seg til ro med slaraffenliv i solen. Guiness rekordbok er varslet per SMS.
Til alt hell lyktes de to også i å bryte seg ut av det AC-dryppende, teppevåte Rommet. Det er nå byttet ut med et noe mindre, men tørt rom med flott utsikt over bingoen ved bassenget om kvelden. Two little ducks, quack quack. (Dette er bingosk for 22, hva lærer man ikke av å besøke fremmede kulturer?)
Kvelden kom med et skuffende besøk til en "italiensk" restaurant, Mr. Nes var indignert på Italias vegne. På toppen av det hele var ikke servitøren akkurat den skarpeste skjeen i skuffen heller. Velvel - hvis dere drar til Sousse noen gang, ikke spis middag her. Isen er derimot veldig bra. En viss ung man var veldig fornøyd med en sjokoladeis som var så mørk at den knapt var synlig mot nattehimmelen.
Onsdag 13.08.08. Sted: Fremdeles Tunisia, Sousse. Bassenget
Pga kraftig forsoving (helt til kl 8) måtte man ta til takke med bassengplass på det som ble turens 4. hele dag. Uten havbrisen ble det rett og slett for varmt midt på dagen, og en pause i halvskyggen med masse vann og spillkort ble livsnødvendig. Deretter krøp timene fremover til det ble middagstid.
Middagen ble inntatt på den lokale restauranten oppi hovedgaten, der Torgeir har oppdaget trådløst nettverk som er gratis for kunder. Da kan man tåle at man får iskremmenyen (Ice cream?) når man ber om er askebeger (Ashtray?).
Bildet panorerer ut til vi ser to hoder tett sammen over en bærbar datamaskin. Han spiser is, mens hun skriver flittig.
To Be Continued
Da vi sist traff våre to hovedpersoner hadde de kommet seg gjennom de første dagene i et fremmed land med harde anstrengelser og mye, mye solkrem. Sakte, men sikkert vennet kroppene deres seg til strålende sol og mye fritid. Mandags kvelden ble planlagt tilbrakt i den berømte Byen kun få kilometer unna Hotellet. Før vi går over til nyere begivenheter, vil vi gi et lite sammendrag over hvordan dette foregikk
Flahback:
En rødneset forvirret blondine virrer etter en korthåret ung kjekkas i et trangt smug. Hender strekker seg ut overalt. "Hej, Sverige, Danmark?" De to overser ivrige selgere som "bare vil at de skal komme inn og se". Den unge mannen fortviler - da hans velmenende kone tok med hans fotoutstyr glemte hun å sjekke om minnekortet sto i kameraet!
Til tross for et innbitt løfte om å ikke kjøpe noe første dagen, men se og sammenligne priser, ender de opp med en gjenstand som nok skulle vært et par kroner billigere, men det kunne tross alt vært verre. Kutt til romantisk restaurantscene, og luguber taxitur hjem.
Tirsdag 12. august 2008. Sted: Tunisia, Sousse, stranden
Turister er ingen syvsovere! De står gjerne opp kl seks for å sikre seg en plass i sanden. Praktisk for hotellet; de bare setter alle solstolene i en stabel, og gale morgenfugler tar seg av resten. Ved starten av vår heltinnes morgentur (ca. kl. syv) var kun få ledige igjen, men hun lykkes heldigvis å kapre noen ettertraktete kvadratmeter med sand. For tredje dag på rad klarte vår rastløse, korthårete venn å slå seg til ro med slaraffenliv i solen. Guiness rekordbok er varslet per SMS.
Til alt hell lyktes de to også i å bryte seg ut av det AC-dryppende, teppevåte Rommet. Det er nå byttet ut med et noe mindre, men tørt rom med flott utsikt over bingoen ved bassenget om kvelden. Two little ducks, quack quack. (Dette er bingosk for 22, hva lærer man ikke av å besøke fremmede kulturer?)
Kvelden kom med et skuffende besøk til en "italiensk" restaurant, Mr. Nes var indignert på Italias vegne. På toppen av det hele var ikke servitøren akkurat den skarpeste skjeen i skuffen heller. Velvel - hvis dere drar til Sousse noen gang, ikke spis middag her. Isen er derimot veldig bra. En viss ung man var veldig fornøyd med en sjokoladeis som var så mørk at den knapt var synlig mot nattehimmelen.
Onsdag 13.08.08. Sted: Fremdeles Tunisia, Sousse. Bassenget
Pga kraftig forsoving (helt til kl 8) måtte man ta til takke med bassengplass på det som ble turens 4. hele dag. Uten havbrisen ble det rett og slett for varmt midt på dagen, og en pause i halvskyggen med masse vann og spillkort ble livsnødvendig. Deretter krøp timene fremover til det ble middagstid.
Middagen ble inntatt på den lokale restauranten oppi hovedgaten, der Torgeir har oppdaget trådløst nettverk som er gratis for kunder. Da kan man tåle at man får iskremmenyen (Ice cream?) når man ber om er askebeger (Ashtray?).
Bildet panorerer ut til vi ser to hoder tett sammen over en bærbar datamaskin. Han spiser is, mens hun skriver flittig.
To Be Continued
tirsdag, august 12, 2008
Bonjour Norvège! (09.08.08 – 11.08.08)
Her kommer det første livstegnet fra Tunisia. Som normen er vil dette avsnittet derfor være fylt av de vanlige innledende faktaopplysningene, for å sette stemningen.
Været: Strålende, 30+, men med en sval og fin vind. Varme kvelder.
Solen: Sterk, men filtreres gjennom faktor 30, og 50 på den mest kvinnelige nesen pga. Rudolf-syndrom. 50 på mannlige ører pga. plutselig hårtap.
Stranden: Hvit og fin sand. Mye sjøgress, men håndterbart. Noe trangt om plassen (se Folkene og Morgenene). Underholdende (se Hotellet).
Folkene: Madame et Monsieur Nes. En mengde russere og tyskere. En del mer lokale, samt franske. Overveiende andel mannlige ansatte.
Hotellet: Stort og resort-y. Aktiviteter, inkludert vannaerobics på stranden, noe som er merkverdig fascinerende. Overbooket, se Rommet.
Rommet: Nitrist reserverom (ikke med i original nummerering) rett over resepsjonen. Ingen balkong, AC drypper vann utover hele teppet. Skal stadig vekk få et nytt rom i morgen. We are not amused. Har nå fått bøtte til å stoppe spredning av stor våt teppedam. For øvrig svært vanskelig å låse opp døren, ironisk.
Morgenene: Tidlige. Underholdende(?) stol-lek på strand/ved basseng, der folk står opp før fuglene fiser (les: før kl 7, trolig rundt 6) for å legge ut håndklær og reservere plass. For så å legge seg igjen og komme tilbake kl. 12 (Grrr). Usikker på om vi ønsker å delta i denne dansen, men står tidlig opp for å gå tur i vannkanten før solen begynner å steke uansett.
Reisen: Passelig lang, ca 4 timer fra Oslo. Knirkefritt. Ankom Hotell ca 20 lørdag.
Maten: Så langt veldig ”vanilla” – pizza, pasta osv. Skal jakte på noe mer autentisk, men kan bli en utfordring.
Byen: Sousse, 3. største i Tunisia, ikke utforsket enda. Søndag kveld tilbrakt i den meget turistpregete, men pene havnen nord for sentrum. Hotellet ligger sånn ca. midt i mellom, noen km til hver. Mer senere.
Språket: Fransk, noe engelsk. I flg. Tradisjon/kultur skal Mannen tale, så Madame Nes er moderat med å teste sine franskkunnskaper, men slår til innimellom. Har uansett stor glede av å oversette menyer, skilt og alt annet skriftlig materiell. Mannen prøve å lære seg å si Merci (takk) med ordentlig skarre-R.
Planen: Venter på å høre fra Hotellet ang. Rommet. (Oppdatering: HELT sikkert i morgen – vi får nå se på det… Bøtten er snart halvfull.)
Monsieur Nes begynner å bli rastløs etter to dager på Stranden med Madame. Han planlegger derfor noen flere utflukter, kanskje kamelsafari til Sahara eller dykking.
Madame akter å nyte solen, samt fortsette med turer om Morgenene. Med fare for egen helse skal hun også forsøke å ta sin husbond med, til tross for at han ikke vil rekke å drikke kaffe. Rapport følger.
I kveld står en tur til Byen på tapetet. Der skal man lete etter mer spennende Mat.
Været: Strålende, 30+, men med en sval og fin vind. Varme kvelder.
Solen: Sterk, men filtreres gjennom faktor 30, og 50 på den mest kvinnelige nesen pga. Rudolf-syndrom. 50 på mannlige ører pga. plutselig hårtap.
Stranden: Hvit og fin sand. Mye sjøgress, men håndterbart. Noe trangt om plassen (se Folkene og Morgenene). Underholdende (se Hotellet).
Folkene: Madame et Monsieur Nes. En mengde russere og tyskere. En del mer lokale, samt franske. Overveiende andel mannlige ansatte.
Hotellet: Stort og resort-y. Aktiviteter, inkludert vannaerobics på stranden, noe som er merkverdig fascinerende. Overbooket, se Rommet.
Rommet: Nitrist reserverom (ikke med i original nummerering) rett over resepsjonen. Ingen balkong, AC drypper vann utover hele teppet. Skal stadig vekk få et nytt rom i morgen. We are not amused. Har nå fått bøtte til å stoppe spredning av stor våt teppedam. For øvrig svært vanskelig å låse opp døren, ironisk.
Morgenene: Tidlige. Underholdende(?) stol-lek på strand/ved basseng, der folk står opp før fuglene fiser (les: før kl 7, trolig rundt 6) for å legge ut håndklær og reservere plass. For så å legge seg igjen og komme tilbake kl. 12 (Grrr). Usikker på om vi ønsker å delta i denne dansen, men står tidlig opp for å gå tur i vannkanten før solen begynner å steke uansett.
Reisen: Passelig lang, ca 4 timer fra Oslo. Knirkefritt. Ankom Hotell ca 20 lørdag.
Maten: Så langt veldig ”vanilla” – pizza, pasta osv. Skal jakte på noe mer autentisk, men kan bli en utfordring.
Byen: Sousse, 3. største i Tunisia, ikke utforsket enda. Søndag kveld tilbrakt i den meget turistpregete, men pene havnen nord for sentrum. Hotellet ligger sånn ca. midt i mellom, noen km til hver. Mer senere.
Språket: Fransk, noe engelsk. I flg. Tradisjon/kultur skal Mannen tale, så Madame Nes er moderat med å teste sine franskkunnskaper, men slår til innimellom. Har uansett stor glede av å oversette menyer, skilt og alt annet skriftlig materiell. Mannen prøve å lære seg å si Merci (takk) med ordentlig skarre-R.
Planen: Venter på å høre fra Hotellet ang. Rommet. (Oppdatering: HELT sikkert i morgen – vi får nå se på det… Bøtten er snart halvfull.)
Monsieur Nes begynner å bli rastløs etter to dager på Stranden med Madame. Han planlegger derfor noen flere utflukter, kanskje kamelsafari til Sahara eller dykking.
Madame akter å nyte solen, samt fortsette med turer om Morgenene. Med fare for egen helse skal hun også forsøke å ta sin husbond med, til tross for at han ikke vil rekke å drikke kaffe. Rapport følger.
I kveld står en tur til Byen på tapetet. Der skal man lete etter mer spennende Mat.
mandag, juli 30, 2007
Bangkok! - lørdag 21.07.07
Kl halv ni var vi pakket og klar og tuslet ut til veien for å finne en lastebil som kunne kjøre oss til kaien. Vel fremme ble vi dyttet litt rundt før båten endelig gikk, de ombestemte seg to ganger om hvilken båt som skulle gå. Den andre gangen ble backpacker-gjengen (som så ganske slitne ut etter en hard fredag kveld) skikkelig gretne, men alt ordnet seg. Båtturen tok ca en halvtime, så vi hadde god tid til minibussen gikk kl 10. Bilturen var ganske fredelig og begivenhetsløs, og ca kl 14 var vi fremme ved Th. Khao San, backpackerenes Mekka i Thailand. Dette er hovedsaklig en lang gate full av barer, billige bosteder, diverse små salgsboder og alt annet en reisende måtte ønske. Vi hadde lyst å få sjekket inn, så vi kikket bare så vidt inn i gaten. Kommer nok tilbake for å se litt mer etterhvert, det er et fascinerende sted. På hjørnet av gaten fikk vi stoppet en taxi som visste hvor hotellet var. Den ca 7 km lange turen tok 45 minutter, og det er verre i rushtiden. Da vi svingte inn foran hotellet ble vi meget skeptisk. Det så jo alt for fancy ut, det måtte være feil. Men den gang ei, nå bor vi på et hotell med en hel bråte pikkoloer, fire restauranter, en "shopping arcade" og egen heis-mann. Det er også svømmebasseng, 24 timers room service ( med servitører med håndkle over armen!) og en parkeringsvakt med lysende batong. Rommet er stort og fint, og selv om det ikke er direkte luksuriøst er det fremdeles langt mer enn vi forventet.
Etter å ha lagt fra oss baggasjen tok vi en luftetur, oppvarming til morgendagens shopping. Vi bestemte oss for å teste ut avstander og forrurensing med å gå, og fant ut at det gikk helt fint å traske dit vi hadde tenkt oss. Programmet for kvelden var ikke så veldig stramt, siden vi var usikre på når vi kom og planlegger en tidlig start imorgen. Det ble likevel en rimelig bra fangst, både av gaver og ting til oss selv. Turen gikk sør-østover til Th. Silom, der vi var innom et ganske lite shoppingsenter der de hovedsaklig solgte håndlagete souvenirer. Nikon-butikken som Torgeir hadde lyst å besøke var dessverre stengt i helgene. Etterpå flyttet vi oss nordover langs gaten til Soi Patphong 1 og 2. Patphong var tidligere kjent som byens "Red light district", og det er fremdeles en god del go-go barer og andre mer eller mindre eksotiske show her. Mye av sex-handelen har derimot flyttet til nye områder, og et stort turistmarked dominerer nå de mer lys-skye tilbudene. Vi holdt oss til handel i varer, ping-pong show er nok ikke noe for oss. Det går mye i falske merkevarer, som vesker, jeans, t-skjorter, klokker og lightere. Mye av det som selges er relativt uinteressant for oss, som ikke er særlig opptatt av hvilket merke det er på ting, så lenge kvaliteten er god. Vi har likevel funent en hel del krimskrams til sekkene våre, og er godt fornøyde med utbyttet. Nå blir det en tidlig kveld, siden det blir en tidlig morgen. Kanskje ikke den typiske døgnrytmen for mer erfarne besøkende her i byen, men sånn går det når man skal se alt for mye på alt for kort tid!
Etter å ha lagt fra oss baggasjen tok vi en luftetur, oppvarming til morgendagens shopping. Vi bestemte oss for å teste ut avstander og forrurensing med å gå, og fant ut at det gikk helt fint å traske dit vi hadde tenkt oss. Programmet for kvelden var ikke så veldig stramt, siden vi var usikre på når vi kom og planlegger en tidlig start imorgen. Det ble likevel en rimelig bra fangst, både av gaver og ting til oss selv. Turen gikk sør-østover til Th. Silom, der vi var innom et ganske lite shoppingsenter der de hovedsaklig solgte håndlagete souvenirer. Nikon-butikken som Torgeir hadde lyst å besøke var dessverre stengt i helgene. Etterpå flyttet vi oss nordover langs gaten til Soi Patphong 1 og 2. Patphong var tidligere kjent som byens "Red light district", og det er fremdeles en god del go-go barer og andre mer eller mindre eksotiske show her. Mye av sex-handelen har derimot flyttet til nye områder, og et stort turistmarked dominerer nå de mer lys-skye tilbudene. Vi holdt oss til handel i varer, ping-pong show er nok ikke noe for oss. Det går mye i falske merkevarer, som vesker, jeans, t-skjorter, klokker og lightere. Mye av det som selges er relativt uinteressant for oss, som ikke er særlig opptatt av hvilket merke det er på ting, så lenge kvaliteten er god. Vi har likevel funent en hel del krimskrams til sekkene våre, og er godt fornøyde med utbyttet. Nå blir det en tidlig kveld, siden det blir en tidlig morgen. Kanskje ikke den typiske døgnrytmen for mer erfarne besøkende her i byen, men sånn går det når man skal se alt for mye på alt for kort tid!
Frankie says: Relax - torsdag 19.07.07 og fredag 20.07.07
De to siste dagene med stranliv ble tilbrakt med tærene i sanden. Været var litt sånn ymse, men varmt og fint er det uansett om det er grått. Vannet er deilig, og på fredag var det faktisk så rolig sjø at man kunne se litt av den marine lokalbefolkningen også inne ved stranden. Tidligere dager har det vært for mye sand som har gjort vannet uklart. Torgeir gikk lang tur torsdag, og kom tilbake svett og med masse nye bilder. Det er ikke store øyen, så det er mulig å se veldig mye på en gang, selv til fots. Det er utleie av mopeder og fire-hjulinger overalt, men det er utrolig mange utlendinger som blir skadet eller dør i motorsykkel-ulykker hvert år, så vi har styrt unna denne muligheten. Kombinasjonen av ukjente, svingete og ofte tvilsomt vedlikeholdte veier er ikke akkurat betryggende. Sleng med mangel på verneutstyr (kjøring uten hjelm, med bare sandaler) og et par øl i den miksen og ulykkestatistikken er forklart. Det er nok tryggest å holde seg til føttene for transport.
Ellers har t-skjortefargene vært oransje og lyseblått på hotellet, så det er nok en farge for hver dag. Det er veldig gjennomført, men vi lurer på hvor mange av turistene som legger merke til det, kanskje bare sånne system-"freaks" som oss. Torsdag kveld var vi på restauranten "jep's", der de har et godt utvalg av både internasjonal og thai-mat på menyen. Denne gangen spiste Torgeir indisk mat, mens jeg spiste fransk, filét mignon fra grillen. Det var nok et av de dyreste måltidene vi har spist her nede, dersom man ser bort fra drikke, og likevel ble det bare ca 100 kr for maten. Thai-mat er definitivt mye billigere enn vestlig og internasjonal mat, men av og til trenger man litt avveksling fra ris. Fredag kveld spiste vi på hotellrestauranten, og Torgeir prøvde østers, som var skuffende lite spennende. Jeg tror mest sannsynlig at mangelen på spenning kom av at man ikke måtte slurpe dem fra skjellet, kjøttet var allerede dandert på fat. Vi lå på puter i strandkanten og myste på stjernene, akkurat som den første kvelden (mistenker at det til og med var det samme bordet...). En fin avslutning på et flott opphold på Koh Samet, der vi fikk sagt farvel til alle hundevennene våre (Bård har droppet halstørklet sitt og mistet litt av "edgen" sin, men han er fremdeles den tøffeste karen på Ao Phai). Vi likte Silver Sand resort veldig godt, og hadde gjerne kommet tilbake både til resortet og "vår" strand. Kanskje vi går lei av å stadig prøve nye reisemål og kommer tilbake en dag?
Ellers har t-skjortefargene vært oransje og lyseblått på hotellet, så det er nok en farge for hver dag. Det er veldig gjennomført, men vi lurer på hvor mange av turistene som legger merke til det, kanskje bare sånne system-"freaks" som oss. Torsdag kveld var vi på restauranten "jep's", der de har et godt utvalg av både internasjonal og thai-mat på menyen. Denne gangen spiste Torgeir indisk mat, mens jeg spiste fransk, filét mignon fra grillen. Det var nok et av de dyreste måltidene vi har spist her nede, dersom man ser bort fra drikke, og likevel ble det bare ca 100 kr for maten. Thai-mat er definitivt mye billigere enn vestlig og internasjonal mat, men av og til trenger man litt avveksling fra ris. Fredag kveld spiste vi på hotellrestauranten, og Torgeir prøvde østers, som var skuffende lite spennende. Jeg tror mest sannsynlig at mangelen på spenning kom av at man ikke måtte slurpe dem fra skjellet, kjøttet var allerede dandert på fat. Vi lå på puter i strandkanten og myste på stjernene, akkurat som den første kvelden (mistenker at det til og med var det samme bordet...). En fin avslutning på et flott opphold på Koh Samet, der vi fikk sagt farvel til alle hundevennene våre (Bård har droppet halstørklet sitt og mistet litt av "edgen" sin, men han er fremdeles den tøffeste karen på Ao Phai). Vi likte Silver Sand resort veldig godt, og hadde gjerne kommet tilbake både til resortet og "vår" strand. Kanskje vi går lei av å stadig prøve nye reisemål og kommer tilbake en dag?
torsdag, juli 19, 2007
Et hundeliv - onsdag 18.07.07 del 1
Idag våknet vi litt tidligere enn vanlig, siden vi for en gangs skyld hadde noe vi skulle gjøre. Det var fint vær, lett overskyet og solfylt. Tirsdag kjøpte Torgeir billetter til en heldags båttur, og de skulle komme på stranden for å plukke oss opp ca kl.10.40. Vi spiste frokost og slappet litt av i sanden frem til da. En liten valp løp rundt på stranden og svinset bort for å hilse på. 
Det er masse løshunder her, men de er slett ikke plagsomme. De er stort sett relativt rene og pene, og lever nok godt på matrester etter turistene. De fleste er veldig vennlige og nøyer seg med å tigge litt ved bordet, eller simpelthen legge seg ned ved stolen din og hvile litt mens de venter på at noe skal falle ned fra tallerkenen. Mange av hundene som løper rundt fritt har nok også en eier, men det virker som om hundeholdet er litt løst definert her. Vi har gitt de hundene som henger på vår strand navn (bl.a. den tøffe lederen Bård - stor og med tørkle rundt halsen - og søte Børre, som ser ut som en blanding av dachs og labrador retriever), og passer godt på å vaske hendene etter å ha klappet dem. De får stadig vekk kos og mat av turistene, og bruker hele dagen på å tusle rundt, bade og henge på stranden, så det ser ut som om de lever et ok liv.
Det er masse løshunder her, men de er slett ikke plagsomme. De er stort sett relativt rene og pene, og lever nok godt på matrester etter turistene. De fleste er veldig vennlige og nøyer seg med å tigge litt ved bordet, eller simpelthen legge seg ned ved stolen din og hvile litt mens de venter på at noe skal falle ned fra tallerkenen. Mange av hundene som løper rundt fritt har nok også en eier, men det virker som om hundeholdet er litt løst definert her. Vi har gitt de hundene som henger på vår strand navn (bl.a. den tøffe lederen Bård - stor og med tørkle rundt halsen - og søte Børre, som ser ut som en blanding av dachs og labrador retriever), og passer godt på å vaske hendene etter å ha klappet dem. De får stadig vekk kos og mat av turistene, og bruker hele dagen på å tusle rundt, bade og henge på stranden, så det ser ut som om de lever et ok liv.
Preludium: Aktørene - onsdag 18.07.07 del 2
Gutta i båten var litt tidlige, men vi lå jo klar på stranden og ventet. Etter stopp på de to neste strendene (mot nord) var vi klar for den 30 minutter lange båtturen ut mot Koh Thalu. De andree passasjerene var:
- 5 gale koreanere, 4 gutter og en modig jenter (mer om dem senere!)
- Et fransk par
- En tysk familie med to veldig blonde og søte småjenter (ca 5 og 7 år)
Vi hadde også tre thailandske ledsagere, alle så ut til å være innbarka speedbåtsjøfolk. De er ikke redde for å hoppe i vannet og bli gjennomvåt for å holde båten i ro for turistene når de går ut og inn av båten.
Den mest pratsomme av de tre var mannen med alle tatoveringene. Han fortalte oss senere at den store tatoveringen på ryggen var et symbol som skulle beskytte ham, og at han fikk det håndtatovert (manuelt med nåler) av munker da han var i kloster. Det store arret på magen hans var etter fjerningen av en kule, han var blitt skutt for mange (15-20) år siden da han var 18 og med i en gjeng på faslandet. Han het Pom, som han sa betydde stor på thai, angivelig fordi han var så stor da han ble føst at moren lå og skrek Pom, Pom! da hun fikk se ham. Alt i alt en fascinerende kar.
Alle de tre "sjømennene" vår rørende opptatt av småjentene - thaier er veldig glade i barn. De to jentene var nok litt sjenerte, men fant seg fort i å bli dullet litt med og løftet inn og ut av båten. Begge to ble kalt for "mini-falang" (faràng betyr utlending, som oftest europeer). Ellers hadde den franske jenta et Leitz-kamera fra 1960tallet som Torgeir slevet endel etter.
På veien ut fra den mest flashy stranden så vi et meget fargerikt par. Hun med platinablondt hår med ettervekst og gullbikini, han med ryggen full av tatoveringer og veldig tettsittende kamuflasjefarget badebukse. Klassiker!
- 5 gale koreanere, 4 gutter og en modig jenter (mer om dem senere!)
- Et fransk par
- En tysk familie med to veldig blonde og søte småjenter (ca 5 og 7 år)
Vi hadde også tre thailandske ledsagere, alle så ut til å være innbarka speedbåtsjøfolk. De er ikke redde for å hoppe i vannet og bli gjennomvåt for å holde båten i ro for turistene når de går ut og inn av båten.
Den mest pratsomme av de tre var mannen med alle tatoveringene. Han fortalte oss senere at den store tatoveringen på ryggen var et symbol som skulle beskytte ham, og at han fikk det håndtatovert (manuelt med nåler) av munker da han var i kloster. Det store arret på magen hans var etter fjerningen av en kule, han var blitt skutt for mange (15-20) år siden da han var 18 og med i en gjeng på faslandet. Han het Pom, som han sa betydde stor på thai, angivelig fordi han var så stor da han ble føst at moren lå og skrek Pom, Pom! da hun fikk se ham. Alt i alt en fascinerende kar.
Alle de tre "sjømennene" vår rørende opptatt av småjentene - thaier er veldig glade i barn. De to jentene var nok litt sjenerte, men fant seg fort i å bli dullet litt med og løftet inn og ut av båten. Begge to ble kalt for "mini-falang" (faràng betyr utlending, som oftest europeer). Ellers hadde den franske jenta et Leitz-kamera fra 1960tallet som Torgeir slevet endel etter.
På veien ut fra den mest flashy stranden så vi et meget fargerikt par. Hun med platinablondt hår med ettervekst og gullbikini, han med ryggen full av tatoveringer og veldig tettsittende kamuflasjefarget badebukse. Klassiker!
Koh Thalu - snorkling, høns og Korea - onsdag 18.07.07 del 3
Det første stoppet var en øy nord for Samed, relativt liten. 
Her ble det snorkling og badeliv i noe timer frem til lunsj, Snorklingen var helt grei, men ikke så imponerende som på Chang. Der snorklet vi på dypt vann rundt korallrev, og med svømmeføtter, mens vi her svømte i helt grunt vann på en strand. Men det var fremdeles nok av interessante fisker og andre skapninger til å holde oss underholdt en stund. Torgeir beholdt redningsvesten på, og våget seg et godt stykke utover, men strevde litt med strømmen der. Av en eller annen grunn hadde havet veldig lyst å føre ham rett på en stein full av sjøpinnsvin, ouch. Det gikk heldigvis bra, han greide å unnvelge kollisjonen. Det var relativt mange speedbåter som fulgte den samme turen, på det meste lå 8 stk fra forskjellige selskap ankret opp langs stranden. Det ble likevel aldri påtrengende mange folk, verken i vannet eller på land. Torgeir gjorde noen forsøk på å ta bilder under vann, men patentet vårt (dårlig kamera i vanntett pose) var rett og slett litt for dårlig.
Det ble mange bilder av steiner. Heldigvis fikk han mange bra bilder fra over overflaten.
Etter noen timers vann-kos ble det lunsj i skyggen oppunder skogkanten. Her hadde mannskapet vårt dekket bord med "flied lice" (stekt ris), oppskåret ananas og vannmelon. Vi fikk også et grillspyd og en liten grillet fisk hver, som var tilberedt på store griller som sto på øyen.
Det gikk en hel gjeng med høns fritt omkring der, pluss to søte kaniner som hoppet litt halvapatisk rundt. Den ene kaninen var albino.
Våre venner koreanerene, spesielt en av guttene, var rett og slett litt redde for hanene i flokken. Hver gang en kom i nærheten begynte han å skrike og vifte med armene, mens de andre moret seg kostelig. Torgeir tror at han må ha sett noen blodige dokumentarer om thailandske kamp-høns. Den franske gutten moret seg med å holde vannmelon under bordet så hanene skulle komme bort dit vi satt, god stemning... :) De koreanske guttene moret seg også med å kaste en sjøpølse på hverandre og alle andre som kom i nærheten, de tyske småjentene var noe nervøse da de ble ertet med havets brunsnegl. Ellers lekte de litt med maneter, og ble litt grinete da de fant ut at det ikke var godsinnete... Mye underholdning i små kropper, de storkoste seg også med å sitte fremst i båten og skrike hver gang det kom en bølge.
Her ble det snorkling og badeliv i noe timer frem til lunsj, Snorklingen var helt grei, men ikke så imponerende som på Chang. Der snorklet vi på dypt vann rundt korallrev, og med svømmeføtter, mens vi her svømte i helt grunt vann på en strand. Men det var fremdeles nok av interessante fisker og andre skapninger til å holde oss underholdt en stund. Torgeir beholdt redningsvesten på, og våget seg et godt stykke utover, men strevde litt med strømmen der. Av en eller annen grunn hadde havet veldig lyst å føre ham rett på en stein full av sjøpinnsvin, ouch. Det gikk heldigvis bra, han greide å unnvelge kollisjonen. Det var relativt mange speedbåter som fulgte den samme turen, på det meste lå 8 stk fra forskjellige selskap ankret opp langs stranden. Det ble likevel aldri påtrengende mange folk, verken i vannet eller på land. Torgeir gjorde noen forsøk på å ta bilder under vann, men patentet vårt (dårlig kamera i vanntett pose) var rett og slett litt for dårlig.
Det ble mange bilder av steiner. Heldigvis fikk han mange bra bilder fra over overflaten.
Etter noen timers vann-kos ble det lunsj i skyggen oppunder skogkanten. Her hadde mannskapet vårt dekket bord med "flied lice" (stekt ris), oppskåret ananas og vannmelon. Vi fikk også et grillspyd og en liten grillet fisk hver, som var tilberedt på store griller som sto på øyen.
Det gikk en hel gjeng med høns fritt omkring der, pluss to søte kaniner som hoppet litt halvapatisk rundt. Den ene kaninen var albino.
Våre venner koreanerene, spesielt en av guttene, var rett og slett litt redde for hanene i flokken. Hver gang en kom i nærheten begynte han å skrike og vifte med armene, mens de andre moret seg kostelig. Torgeir tror at han må ha sett noen blodige dokumentarer om thailandske kamp-høns. Den franske gutten moret seg med å holde vannmelon under bordet så hanene skulle komme bort dit vi satt, god stemning... :) De koreanske guttene moret seg også med å kaste en sjøpølse på hverandre og alle andre som kom i nærheten, de tyske småjentene var noe nervøse da de ble ertet med havets brunsnegl. Ellers lekte de litt med maneter, og ble litt grinete da de fant ut at det ikke var godsinnete... Mye underholdning i små kropper, de storkoste seg også med å sitte fremst i båten og skrike hver gang det kom en bølge.
"Shell for dinner" - onsdag 18.07.07 del 4
Etter noen fine timer på Koh Thalu ble vi transportert videre til neste øy. Det ble fort åpenbart at grunnen til å vi stoppet der var hovedsaklig for at to av våre sjømenn skulle samle skjell "for dinner" fra revet der. Mr Gunshot-wound ble igjen for å underholde oss. Det var utrolig mye boss på øyene, bl.a. en stor samling med sko. Vi antar at den ble brukt til festing og slikt, siden den lå ganske nært fastlandet. Som de fleste andre øyene vi har sett her i Thailand hadde den et skogkledd indre, hvit sandstrand på deler av kystlinjen og noe med ugjestmilde steinformasjoner på resten. 
Etter skjellfangsten dro vi videre til neste øy på programmet. Som alle de andre øyene på dagens tur var denne også en del av Samet nasjonalpark, og det var bygget opp en natursti rundt øya. Vi kom bare ca halvveis rundt, før vi innså at vi var de eneste fra båten som gikk. Redd for å bli etterlatt hengav vi oss til laxing på stranden istedet.
Neste, og nest siste stopp på turen var på en "fish farm", et oppdrettsanlegg. Det var nok ganske primitive forhold, med litt småskumle plankeganger mellom karene, som var laget av nett. Jeg var smånervøs for å dette ut i vannet, spesielt da vi kom til haiene. Tror nok Marine Harvest sine ansatte hadde bedt om risikotillegg for å jobbe der gitt. Men det var mange forskjellige typer fisk, samt store og små havskilpadder. Det var mulig å kjøpe fór til fiskene, så de hadde tydeligvis lært at turister betyr mat. De fleste stimlet sammen i en ende av karet når vi kom, og en gjeng fulgte etter Torgeir med åpne munner.
På slutten av besøket var vi usikre på om dette var et virkelig oppdrettsanlegg eller en turistattraksjon, men et akvarium var det hvertfall ikke. Torgeir synes at det så ut som om fiskene kjedet seg litt, og de hadde det definitivt en smule trangt om finnene. Vel ombord i speedbåten igjen ble vi svippet ca 20 meter bort til et hotell/restaurantkompleks som sto på påler.
De ulike tur-operatørene hadde nok en avtale med denne restauranten om å bringe kunder, og maten var ganske høyere priset enn på land. Vi var uansett tomme for kontanter, og brukte halvtimen til å sitte på bryggen og nyte utsikten. Turen ble avsluttet ca kl 16.30, og vi hoppet i land på den nordligste stranden for å gå i minibanken der. Nå i kveld har vi delt en helgrillet fisk (sea-bass, usikker på hva den kalles på norsk) i strandkanten, litt småslitne etter all sjøluften. Vi håper på fint vær imorgen, så fruen kan slikke sol mens gubben trasker en tur. Hvis det er skyfritt imorgen kveld trekker vi nok østover på øyen for å se på solnedgangen.
Etter skjellfangsten dro vi videre til neste øy på programmet. Som alle de andre øyene på dagens tur var denne også en del av Samet nasjonalpark, og det var bygget opp en natursti rundt øya. Vi kom bare ca halvveis rundt, før vi innså at vi var de eneste fra båten som gikk. Redd for å bli etterlatt hengav vi oss til laxing på stranden istedet.
Neste, og nest siste stopp på turen var på en "fish farm", et oppdrettsanlegg. Det var nok ganske primitive forhold, med litt småskumle plankeganger mellom karene, som var laget av nett. Jeg var smånervøs for å dette ut i vannet, spesielt da vi kom til haiene. Tror nok Marine Harvest sine ansatte hadde bedt om risikotillegg for å jobbe der gitt. Men det var mange forskjellige typer fisk, samt store og små havskilpadder. Det var mulig å kjøpe fór til fiskene, så de hadde tydeligvis lært at turister betyr mat. De fleste stimlet sammen i en ende av karet når vi kom, og en gjeng fulgte etter Torgeir med åpne munner.
På slutten av besøket var vi usikre på om dette var et virkelig oppdrettsanlegg eller en turistattraksjon, men et akvarium var det hvertfall ikke. Torgeir synes at det så ut som om fiskene kjedet seg litt, og de hadde det definitivt en smule trangt om finnene. Vel ombord i speedbåten igjen ble vi svippet ca 20 meter bort til et hotell/restaurantkompleks som sto på påler.
De ulike tur-operatørene hadde nok en avtale med denne restauranten om å bringe kunder, og maten var ganske høyere priset enn på land. Vi var uansett tomme for kontanter, og brukte halvtimen til å sitte på bryggen og nyte utsikten. Turen ble avsluttet ca kl 16.30, og vi hoppet i land på den nordligste stranden for å gå i minibanken der. Nå i kveld har vi delt en helgrillet fisk (sea-bass, usikker på hva den kalles på norsk) i strandkanten, litt småslitne etter all sjøluften. Vi håper på fint vær imorgen, så fruen kan slikke sol mens gubben trasker en tur. Hvis det er skyfritt imorgen kveld trekker vi nok østover på øyen for å se på solnedgangen.
Mysteriet med T-skjortene - onsdag 18.07.07 Appendix A
Vi har i noen dager observert de ansatte her på resortet. De går alle sammen med en slags uniform - t-skjorter, både de som jobber i restauranten og andre ansatte. Nesten alle går med samme farge på t-skjortene, forskjellig fargekode hver dag.
Lørdag: Blå
Søndag: Rød
Mandag: Gul
Tirsdag: Rosa
Onsdag: Svart
Det som forvirrer oss er naturligvis avvikene fra regelen. De som ikke går med dagens farge går utelukkende i hvitt, ingen "feile" farger. Vi trodde først at dette var avdelings-ledere, men det varierer fra dag til dag hvem som avviker fra regelen. Vi har prøvd å slå oss til ro med at de som ikke har den riktige fargen av t-skjorte hjemme rett og slett har en reserve i hvitt, men det er er relativt konstant antall som går i hvitt. Dette plager våre analytiske hjerner, og dersom noen har noen gode forslag til forklaringer er vi takknemlige.
Lørdag: Blå
Søndag: Rød
Mandag: Gul
Tirsdag: Rosa
Onsdag: Svart
Det som forvirrer oss er naturligvis avvikene fra regelen. De som ikke går med dagens farge går utelukkende i hvitt, ingen "feile" farger. Vi trodde først at dette var avdelings-ledere, men det varierer fra dag til dag hvem som avviker fra regelen. Vi har prøvd å slå oss til ro med at de som ikke har den riktige fargen av t-skjorte hjemme rett og slett har en reserve i hvitt, men det er er relativt konstant antall som går i hvitt. Dette plager våre analytiske hjerner, og dersom noen har noen gode forslag til forklaringer er vi takknemlige.
Abonner på:
Innlegg (Atom)