Bangkok! - lørdag 21.07.07

Kl halv ni var vi pakket og klar og tuslet ut til veien for å finne en lastebil som kunne kjøre oss til kaien. Vel fremme ble vi dyttet litt rundt før båten endelig gikk, de ombestemte seg to ganger om hvilken båt som skulle gå. Den andre gangen ble backpacker-gjengen (som så ganske slitne ut etter en hard fredag kveld) skikkelig gretne, men alt ordnet seg. Båtturen tok ca en halvtime, så vi hadde god tid til minibussen gikk kl 10. Bilturen var ganske fredelig og begivenhetsløs, og ca kl 14 var vi fremme ved Th. Khao San, backpackerenes Mekka i Thailand. Dette er hovedsaklig en lang gate full av barer, billige bosteder, diverse små salgsboder og alt annet en reisende måtte ønske. Vi hadde lyst å få sjekket inn, så vi kikket bare så vidt inn i gaten. Kommer nok tilbake for å se litt mer etterhvert, det er et fascinerende sted. På hjørnet av gaten fikk vi stoppet en taxi som visste hvor hotellet var. Den ca 7 km lange turen tok 45 minutter, og det er verre i rushtiden. Da vi svingte inn foran hotellet ble vi meget skeptisk. Det så jo alt for fancy ut, det måtte være feil. Men den gang ei, nå bor vi på et hotell med en hel bråte pikkoloer, fire restauranter, en "shopping arcade" og egen heis-mann. Det er også svømmebasseng, 24 timers room service ( med servitører med håndkle over armen!) og en parkeringsvakt med lysende batong. Rommet er stort og fint, og selv om det ikke er direkte luksuriøst er det fremdeles langt mer enn vi forventet.

Etter å ha lagt fra oss baggasjen tok vi en luftetur, oppvarming til morgendagens shopping. Vi bestemte oss for å teste ut avstander og forrurensing med å gå, og fant ut at det gikk helt fint å traske dit vi hadde tenkt oss. Programmet for kvelden var ikke så veldig stramt, siden vi var usikre på når vi kom og planlegger en tidlig start imorgen. Det ble likevel en rimelig bra fangst, både av gaver og ting til oss selv. Turen gikk sør-østover til Th. Silom, der vi var innom et ganske lite shoppingsenter der de hovedsaklig solgte håndlagete souvenirer. Nikon-butikken som Torgeir hadde lyst å besøke var dessverre stengt i helgene. Etterpå flyttet vi oss nordover langs gaten til Soi Patphong 1 og 2. Patphong var tidligere kjent som byens "Red light district", og det er fremdeles en god del go-go barer og andre mer eller mindre eksotiske show her. Mye av sex-handelen har derimot flyttet til nye områder, og et stort turistmarked dominerer nå de mer lys-skye tilbudene. Vi holdt oss til handel i varer, ping-pong show er nok ikke noe for oss. Det går mye i falske merkevarer, som vesker, jeans, t-skjorter, klokker og lightere. Mye av det som selges er relativt uinteressant for oss, som ikke er særlig opptatt av hvilket merke det er på ting, så lenge kvaliteten er god. Vi har likevel funent en hel del krimskrams til sekkene våre, og er godt fornøyde med utbyttet. Nå blir det en tidlig kveld, siden det blir en tidlig morgen. Kanskje ikke den typiske døgnrytmen for mer erfarne besøkende her i byen, men sånn går det når man skal se alt for mye på alt for kort tid!

Frankie says: Relax - torsdag 19.07.07 og fredag 20.07.07

De to siste dagene med stranliv ble tilbrakt med tærene i sanden. Været var litt sånn ymse, men varmt og fint er det uansett om det er grått. Vannet er deilig, og på fredag var det faktisk så rolig sjø at man kunne se litt av den marine lokalbefolkningen også inne ved stranden. Tidligere dager har det vært for mye sand som har gjort vannet uklart. Torgeir gikk lang tur torsdag, og kom tilbake svett og med masse nye bilder. Det er ikke store øyen, så det er mulig å se veldig mye på en gang, selv til fots. Det er utleie av mopeder og fire-hjulinger overalt, men det er utrolig mange utlendinger som blir skadet eller dør i motorsykkel-ulykker hvert år, så vi har styrt unna denne muligheten. Kombinasjonen av ukjente, svingete og ofte tvilsomt vedlikeholdte veier er ikke akkurat betryggende. Sleng med mangel på verneutstyr (kjøring uten hjelm, med bare sandaler) og et par øl i den miksen og ulykkestatistikken er forklart. Det er nok tryggest å holde seg til føttene for transport.

Ellers har t-skjortefargene vært oransje og lyseblått på hotellet, så det er nok en farge for hver dag. Det er veldig gjennomført, men vi lurer på hvor mange av turistene som legger merke til det, kanskje bare sånne system-"freaks" som oss. Torsdag kveld var vi på restauranten "jep's", der de har et godt utvalg av både internasjonal og thai-mat på menyen. Denne gangen spiste Torgeir indisk mat, mens jeg spiste fransk, filét mignon fra grillen. Det var nok et av de dyreste måltidene vi har spist her nede, dersom man ser bort fra drikke, og likevel ble det bare ca 100 kr for maten. Thai-mat er definitivt mye billigere enn vestlig og internasjonal mat, men av og til trenger man litt avveksling fra ris. Fredag kveld spiste vi på hotellrestauranten, og Torgeir prøvde østers, som var skuffende lite spennende. Jeg tror mest sannsynlig at mangelen på spenning kom av at man ikke måtte slurpe dem fra skjellet, kjøttet var allerede dandert på fat. Vi lå på puter i strandkanten og myste på stjernene, akkurat som den første kvelden (mistenker at det til og med var det samme bordet...). En fin avslutning på et flott opphold på Koh Samet, der vi fikk sagt farvel til alle hundevennene våre (Bård har droppet halstørklet sitt og mistet litt av "edgen" sin, men han er fremdeles den tøffeste karen på Ao Phai). Vi likte Silver Sand resort veldig godt, og hadde gjerne kommet tilbake både til resortet og "vår" strand. Kanskje vi går lei av å stadig prøve nye reisemål og kommer tilbake en dag?

Et hundeliv - onsdag 18.07.07 del 1

Idag våknet vi litt tidligere enn vanlig, siden vi for en gangs skyld hadde noe vi skulle gjøre. Det var fint vær, lett overskyet og solfylt. Tirsdag kjøpte Torgeir billetter til en heldags båttur, og de skulle komme på stranden for å plukke oss opp ca kl.10.40. Vi spiste frokost og slappet litt av i sanden frem til da. En liten valp løp rundt på stranden og svinset bort for å hilse på.

Det er masse løshunder her, men de er slett ikke plagsomme. De er stort sett relativt rene og pene, og lever nok godt på matrester etter turistene. De fleste er veldig vennlige og nøyer seg med å tigge litt ved bordet, eller simpelthen legge seg ned ved stolen din og hvile litt mens de venter på at noe skal falle ned fra tallerkenen. Mange av hundene som løper rundt fritt har nok også en eier, men det virker som om hundeholdet er litt løst definert her. Vi har gitt de hundene som henger på vår strand navn (bl.a. den tøffe lederen Bård - stor og med tørkle rundt halsen - og søte Børre, som ser ut som en blanding av dachs og labrador retriever), og passer godt på å vaske hendene etter å ha klappet dem. De får stadig vekk kos og mat av turistene, og bruker hele dagen på å tusle rundt, bade og henge på stranden, så det ser ut som om de lever et ok liv.

Preludium: Aktørene - onsdag 18.07.07 del 2

Gutta i båten var litt tidlige, men vi lå jo klar på stranden og ventet. Etter stopp på de to neste strendene (mot nord) var vi klar for den 30 minutter lange båtturen ut mot Koh Thalu. De andree passasjerene var:
- 5 gale koreanere, 4 gutter og en modig jenter (mer om dem senere!)
- Et fransk par
- En tysk familie med to veldig blonde og søte småjenter (ca 5 og 7 år)
Vi hadde også tre thailandske ledsagere, alle så ut til å være innbarka speedbåtsjøfolk. De er ikke redde for å hoppe i vannet og bli gjennomvåt for å holde båten i ro for turistene når de går ut og inn av båten.
Den mest pratsomme av de tre var mannen med alle tatoveringene. Han fortalte oss senere at den store tatoveringen på ryggen var et symbol som skulle beskytte ham, og at han fikk det håndtatovert (manuelt med nåler) av munker da han var i kloster. Det store arret på magen hans var etter fjerningen av en kule, han var blitt skutt for mange (15-20) år siden da han var 18 og med i en gjeng på faslandet. Han het Pom, som han sa betydde stor på thai, angivelig fordi han var så stor da han ble føst at moren lå og skrek Pom, Pom! da hun fikk se ham. Alt i alt en fascinerende kar.

Alle de tre "sjømennene" vår rørende opptatt av småjentene - thaier er veldig glade i barn. De to jentene var nok litt sjenerte, men fant seg fort i å bli dullet litt med og løftet inn og ut av båten. Begge to ble kalt for "mini-falang" (faràng betyr utlending, som oftest europeer). Ellers hadde den franske jenta et Leitz-kamera fra 1960tallet som Torgeir slevet endel etter.

På veien ut fra den mest flashy stranden så vi et meget fargerikt par. Hun med platinablondt hår med ettervekst og gullbikini, han med ryggen full av tatoveringer og veldig tettsittende kamuflasjefarget badebukse. Klassiker!

Koh Thalu - snorkling, høns og Korea - onsdag 18.07.07 del 3

Det første stoppet var en øy nord for Samed, relativt liten.


Her ble det snorkling og badeliv i noe timer frem til lunsj, Snorklingen var helt grei, men ikke så imponerende som på Chang. Der snorklet vi på dypt vann rundt korallrev, og med svømmeføtter, mens vi her svømte i helt grunt vann på en strand. Men det var fremdeles nok av interessante fisker og andre skapninger til å holde oss underholdt en stund. Torgeir beholdt redningsvesten på, og våget seg et godt stykke utover, men strevde litt med strømmen der. Av en eller annen grunn hadde havet veldig lyst å føre ham rett på en stein full av sjøpinnsvin, ouch. Det gikk heldigvis bra, han greide å unnvelge kollisjonen. Det var relativt mange speedbåter som fulgte den samme turen, på det meste lå 8 stk fra forskjellige selskap ankret opp langs stranden. Det ble likevel aldri påtrengende mange folk, verken i vannet eller på land. Torgeir gjorde noen forsøk på å ta bilder under vann, men patentet vårt (dårlig kamera i vanntett pose) var rett og slett litt for dårlig.
Det ble mange bilder av steiner. Heldigvis fikk han mange bra bilder fra over overflaten.

Etter noen timers vann-kos ble det lunsj i skyggen oppunder skogkanten. Her hadde mannskapet vårt dekket bord med "flied lice" (stekt ris), oppskåret ananas og vannmelon. Vi fikk også et grillspyd og en liten grillet fisk hver, som var tilberedt på store griller som sto på øyen.
Det gikk en hel gjeng med høns fritt omkring der, pluss to søte kaniner som hoppet litt halvapatisk rundt. Den ene kaninen var albino.
Våre venner koreanerene, spesielt en av guttene, var rett og slett litt redde for hanene i flokken. Hver gang en kom i nærheten begynte han å skrike og vifte med armene, mens de andre moret seg kostelig. Torgeir tror at han må ha sett noen blodige dokumentarer om thailandske kamp-høns. Den franske gutten moret seg med å holde vannmelon under bordet så hanene skulle komme bort dit vi satt, god stemning... :) De koreanske guttene moret seg også med å kaste en sjøpølse på hverandre og alle andre som kom i nærheten, de tyske småjentene var noe nervøse da de ble ertet med havets brunsnegl. Ellers lekte de litt med maneter, og ble litt grinete da de fant ut at det ikke var godsinnete... Mye underholdning i små kropper, de storkoste seg også med å sitte fremst i båten og skrike hver gang det kom en bølge.

"Shell for dinner" - onsdag 18.07.07 del 4

Etter noen fine timer på Koh Thalu ble vi transportert videre til neste øy. Det ble fort åpenbart at grunnen til å vi stoppet der var hovedsaklig for at to av våre sjømenn skulle samle skjell "for dinner" fra revet der. Mr Gunshot-wound ble igjen for å underholde oss. Det var utrolig mye boss på øyene, bl.a. en stor samling med sko. Vi antar at den ble brukt til festing og slikt, siden den lå ganske nært fastlandet. Som de fleste andre øyene vi har sett her i Thailand hadde den et skogkledd indre, hvit sandstrand på deler av kystlinjen og noe med ugjestmilde steinformasjoner på resten.
Etter skjellfangsten dro vi videre til neste øy på programmet. Som alle de andre øyene på dagens tur var denne også en del av Samet nasjonalpark, og det var bygget opp en natursti rundt øya. Vi kom bare ca halvveis rundt, før vi innså at vi var de eneste fra båten som gikk. Redd for å bli etterlatt hengav vi oss til laxing på stranden istedet.


Neste, og nest siste stopp på turen var på en "fish farm", et oppdrettsanlegg. Det var nok ganske primitive forhold, med litt småskumle plankeganger mellom karene, som var laget av nett. Jeg var smånervøs for å dette ut i vannet, spesielt da vi kom til haiene. Tror nok Marine Harvest sine ansatte hadde bedt om risikotillegg for å jobbe der gitt. Men det var mange forskjellige typer fisk, samt store og små havskilpadder. Det var mulig å kjøpe fór til fiskene, så de hadde tydeligvis lært at turister betyr mat. De fleste stimlet sammen i en ende av karet når vi kom, og en gjeng fulgte etter Torgeir med åpne munner.


På slutten av besøket var vi usikre på om dette var et virkelig oppdrettsanlegg eller en turistattraksjon, men et akvarium var det hvertfall ikke. Torgeir synes at det så ut som om fiskene kjedet seg litt, og de hadde det definitivt en smule trangt om finnene. Vel ombord i speedbåten igjen ble vi svippet ca 20 meter bort til et hotell/restaurantkompleks som sto på påler.
De ulike tur-operatørene hadde nok en avtale med denne restauranten om å bringe kunder, og maten var ganske høyere priset enn på land. Vi var uansett tomme for kontanter, og brukte halvtimen til å sitte på bryggen og nyte utsikten. Turen ble avsluttet ca kl 16.30, og vi hoppet i land på den nordligste stranden for å gå i minibanken der. Nå i kveld har vi delt en helgrillet fisk (sea-bass, usikker på hva den kalles på norsk) i strandkanten, litt småslitne etter all sjøluften. Vi håper på fint vær imorgen, så fruen kan slikke sol mens gubben trasker en tur. Hvis det er skyfritt imorgen kveld trekker vi nok østover på øyen for å se på solnedgangen.

Mysteriet med T-skjortene - onsdag 18.07.07 Appendix A

Vi har i noen dager observert de ansatte her på resortet. De går alle sammen med en slags uniform - t-skjorter, både de som jobber i restauranten og andre ansatte. Nesten alle går med samme farge på t-skjortene, forskjellig fargekode hver dag.
Lørdag: Blå
Søndag: Rød
Mandag: Gul
Tirsdag: Rosa
Onsdag: Svart
Det som forvirrer oss er naturligvis avvikene fra regelen. De som ikke går med dagens farge går utelukkende i hvitt, ingen "feile" farger. Vi trodde først at dette var avdelings-ledere, men det varierer fra dag til dag hvem som avviker fra regelen. Vi har prøvd å slå oss til ro med at de som ikke har den riktige fargen av t-skjorte hjemme rett og slett har en reserve i hvitt, men det er er relativt konstant antall som går i hvitt. Dette plager våre analytiske hjerner, og dersom noen har noen gode forslag til forklaringer er vi takknemlige.

Slappe greier - loerdag 14.07 - tirsdag 17.07.07

De siste dagene har stort sett vaert slappe, litt sloeving paa stranden og mye spising.

Torgeir har vaert paa tur nordover og tatt masse bilder.




Ellers har vi truffet en gjeng med supersoete valper og en litt sliten mamma, og en hel del sjarmerende skolebarn.



Idag regner det godt, og jeg haaper det kommer seg til imorgen, da vi skal paa baattur. Vi blir her til loerdag 21., da gaar turen mot Bangkok. Siden vaeret er trist har vi tatt oss sammen for aa velge ut og legge inn bilder i tidligere kapittel i reisesagaen.

Happy campers - Fredag 13.07.07

Tid for strand-liv! Torgeir gikk litt til og fra, mens jeg slanget meg godt i sanden. Ryggen hans er midt i et ham-skifte, og det er virkelig fascinerende å se huden fornye seg på den måten. Om morgenen var det kun noen få bare flekker og en mengde små vannblemmer som vitnet om at noe kom til å skje. I skrivende stund er flassingen i full gang. Han har fått forbud mot å snu ryggen til solen i et par dager, til huden under tåler det. Innimellom gjesteopptredener på stranden og kaffekopper i skyggen fikset Torgeir nytt bosted, og det er virkelig en fantastisk oppgradering! Det hittil største rommet vi har bodd på, med flislagt gulv og smakfull innredning. Badet er også flott, med skillevegg mellom dusjen og resten av rommet, så man slipper å få hele badegulvet vått. På enkelte av rommene vi har bodd på har badet også vært så dårlig planlagt eller lite i størrelse at man praktisk talt har dusjet oppå toalettet. Det ble lange dusjer på oss begge i ettermiddag, og vi er veldig fornøyd med byttet. Herligheten koster 1200 baht, ca 220 kr, noe vi absolutt står i. Spesielt når man ser hvilken forskjell i nytteverdi en ekstra hundrelapp ga :) For øyeblikket (fredag kveld) sitter vi på den romslige terrassen og hører på nattelyder - musikk fra barene og dyrelåter fra skogen bak hotellet.

Nå ikveld har vi spist middag på stranden. Et kort regnskyll gjorde at alle måtte trekke inn under tak, men bygen varte kun i 5 minutter. Denne øyen regnes da også for den mest værsikre plassen i hele Thailand, og er lite påvirket av monsunene som er så avgjørende i andre deler av landet. Det, samt den korte avstanden fra Bangkok (ca 2,5 timer) gjør at den er populær som feriemål for både thailendere og utlendinger. Det blir derimot roligere jo lengre sør på øyen man befinner seg, og vi synes vi har funnet den perfekte balansen her på Ao Phai. Det er ikke helt øde, og kort å gå til den mest hektiske delen dersom vi vil ha litt action, men samtidig får man ikke den klassiske "grisefest"-stemningen som ofte finnes på de mest utbygde turiststedene.

Minibussin' - Torsdag 12.07.07 del 1

Kl 10.30 hoppet vi på minibussen som skulle bringe oss mot Koh Samet, vårt neste offer. I tillegg til oss var det fire andre passasjerer, inkludert et meget high-maintnance og limegrønt mor-datter par. Sjåføren manglet endel tenner og snakket ikke et ord engelsk. Etter noen timers kjøring, med et par stopp underveis ankom vi kaien i Ban Phe, der båten mot Koh Samet går fra. Det viste seg at sjåføren hadde misforstått fullstendig og ikke visste at vi skulle av der.Det var et heldig sammentreff at to par skulle PÅ minibussen der, ellers hadde vi havnet i Pattaya. Damen i billettluken ba oss sette oss ned og vente, båten gikk når det var kommet nok passasjerer. Torgeir synes dette var et fortryllende konsept. På fergekaien var det endel markedsboder der det ble solgt alt som tenkelig kan lages av skjell (inkludert et 1x1 meter stort bilde av det thailandske kongeparet rammet inn i skjell), og et ukjent antall ville hunder som var meget interessert i provianten vår. Igjen ble vi overrasket over overfloden av arbeidskraft - på en så stille dag var det fire damer i billettluken og tre stk i turistinformasjonen. Etter ca en times venting var antallet passasjerer oppe i 6, og båten var klar for å gå. Det var kanskje hakket for spennende å klatre over ripen på den innerste båten ved kaien for å komme over i den riktige båten med en stor ryggsekk, men ingen havnet i vannet. Vel fremme var det to båter å klatre over før føttene kom på fast land, men nå var vi jo trente sjøulker, og med litt langing av håndbaggasjen ble ingenting vått.

På kaien sto opptil flere "taxier" (pick-uper med benker på lasteplanet) klar for å plukke opp passasjerene fra båten, men vi valgte å bare gå selv. Det er ikke fordi vi er gjerrige, for transporten koster mellom 2 og 10 kr per person. Problemet var at vi ikke helt visste hvor vi skulle... Det var uansett fint å gå litt etter mange timer i bil og ventende på kaien, og godt å få en følelse av hvor store avstandene er. Koh Samet er et helt annet dyr enn Koh Chang. I forhold til elefantøyen er dette en pitte liten holme, og det er fullstendig mulig å utforske øyen til fots.

Øyen er formet som et slags komma. Havnen der båten legger til er helt i nord, og øyen er på sitt bredeste der. De fleste strendene ligger på øst-siden, mens det på østsiden er noen få, meget ekslusive (og dermed svindyre) resorter. Vi siktet mot den mer folkelige delen av øyen, der den første stranden er rett rundt en odde, ca 5 minutters gåtur fra havnen. Langs veien ligger en mengde butikker og små spisesteder. Store deler av øyen er en nasjonalpark, selv om lite annet en inngangsavgiften på 400 baht (ca 75 kr) per pers og skilt med oppfordringer om å ikke forsøple vitner om det etter all utbyggingen som har pågått de siste årene. Nasjonalpark-området starter rett før man kommer til den første stranden, som heter Hat Kai Saew. Der ble vi møtt av en søt liten "ranger" i en billettbod, som straks så på baggasjen vår at vi var nyankomne, og krevde inngangspenger. Deretter begynte strandpromenaden, og vår jakt på et ok sted å bo.

Geografi og hytteliv - Torsdag 12.07.07 del 2

Det første strekket av sand på østsiden av Koh Samet er det mest kommersialiserte, med den lengste stranden og høyest speedo-frekvens (Short er den eneste veien å gå, gutter, ingen banana-hammocks! Nei, det ser ikke bra ut på noen!). Hotellprisene her var rimelig stive, og de rommene vi så på lå rett i veien. Vi bestemte oss for å trekke lenger nedover, bort fra vannscootere og damer i lilla string-bikini. Den neste bukten heter Ao Hin Khok og er kjent som back-packerområde. Her var det rimelige, men veldig slitne bosteder. Vi tråkket videre til Ao Phai, og begynte å bli mektig leie og svette under sekkene våre. Hele turen fra inngangen av nasjonalparken ved den første stranden til bukt nummer tre er ikke lenger enn ca 15 minutter, men det var varmt og høy luftfuktighet.

Torgeir ble sendt ut som fortropp for å sjekke forholdene på Ao Phai Huts mens jeg slåss mot den meget aggressive lokalbefolkningen av mygg. Rapporten var rent, men brunt til 110 kr natten. Det viste seg at den kvinnelige vurderingen av stedet var litt mer dramatisk. Vi byjenter er jo, som kjent, litt godt vant og ønsker en smule komfort, og med fare for å virke litt fin på det var dette et stykke under mine ønske-forhold. Vi er tross alt bare wannabe-backpackere, ikke den ekte typen. Kort sagt var det møblert som "hytteidyll anno 1930", med skumgummimadrass på gulvet og litt småpinglete trevegger.

Til min overraskelse var det faktisk dusj og klosett - ikke den avskylige dovarianten der man må sitte på huk over et hull i gulvet. Det var derimot ikke cisterne, så man måtte skylle ned med vann fra et lite basseng ved siden av toalettet.

Hyttekos er vel og bra det, når man er forberedt på det, vet hvem som har vasket sengetøyet og ikke er på bryllupsreise. Kort sagt - litt smågrinete dame med 20 nye myggstikk (bl.a. 9 stk på "skinken" - utrolig plagsomt å sitte...). Endel småsarkastiske kommentarer og en aktiv furteleppe fulgte, men ingen personskader eller vonde ord rettet mot reisefølget. Det ble enstemmig vedtatt at bytte av bosted var ønsket så snart som mulig.

Vi peilet oss inn mot sjøen for å kjøle ned kroppene, og fant en utrolig koselig, 200-300 meter lang hvit sandstrand med deilig vann. 3-4 hotellkomplekser med restauranter ligger i bakkant av stranden, og bord og stoler var spredd utover sanden. Etter et kjapt bad og klesskift, slo vi oss dekandent ned på puter som lå rundt lave bord på matter i sanden. Der tilbrakte vi de neste timene med å spise, drikke og se på stjernene. Bedre kan man vel knapt ha det, ren idyll. Da restauranten stengte kl 22 trakk vi opp mot en bar som besto av en stråhytte, samt matter med parafinlykter på lave bord som var spredd langs klippene i den nordre enden av stranden. Torgeir stakk straks avgårde for å leke med lang lukkertid, men var høflig nok til å utstyre meg med en Margarita før han forsvant. På stranden var det "lys-show" - en mann som sjonglerte med fakler, og det viste seg å være litt av en utfordring å få tatt gode bilder av.


Etter at glasset var tomt tok vi en spasertur nordover langs vannkanten til Hat Kai Saew, før vi trakk oss tilbake til hyttekosen vår.

Slackers r' us - Onsdag 11.07.07

Onsdag ble tilbrakt med ganske fredelig lounging ved bassenget. Det var lett overskyet og deilig temperatur, og vi brukte rikelig med faktor 30 solkrem. Torgeir ble beordret til å dekke til skuldrene for å ikke gjøre brannskaden verre, og adlød pent. Det var en hyggelig bar og en egen massasjebod ved bassenget, som var i bakhagen på det litt mer imponerende søsterhotellet til vårt noe enklere i strandkanten. De ansatte i bassengbaren hadde dessverre noen hull i engelsk-kunnskapene, men ikke noe som ikke lot seg løse med peking i meny eller mot kjøleskapet. Idyllen ble brutt av en veldig mørk sky litt utpå ettermiddagen, plutselig åpnet himmelens sluser seg! Vi pakket sammen sakene i en fart og stimlet sammen under taket på baren sammen med de andre gjestene og personalet. De fem tyrkiske mennene som hadde sittet og spist lunsj bare lo og fortsatte å ta for seg av den grillete fisken. Etter noen minutter uten tegn til opplett mannet vi oss opp og løp over veien, der myke, tørre håndklær og en varm dusj ventet. Vi bestemte oss for å flytte oss videre til neste øy dagen etter, og tok en tidlig kveld med middag på naborestauranten og pakking av sekker.

Som fisken i vannet - tirsdag 10.07.07 del 1

Vi utforsker stadig nye måter å bli gjennomvåte på, og idag var turen kommet til speedbåt-tur og snorkling. Turen gikk fra hotellet kl 8.20 på en benk i det åpne lasteplanet til en pick-up til en havneby i motsatt ende av øye, Bang Baoi. Dette er tydeligvis et samlingssted for dykkermiljøet her. Vi hadde satt veldig pris på det om de ansatte hadde fortalt oss at vi kom til å bli så våte på turen ut at vi like godt kunne sitte i badetøy og forsøke å holde klærne tørre. Sekken til Torgeir hadde regntrekk og det var faktisk veldig effektivt, så vi kunne hatt et tørt skift oppi der dersom noen hadde advart oss... Men sånn kan det gå, det ble en luftig tur hjem i badetøy (kalde, våte klær fristet ikke særlig).

Det var en kombinert tur, 4 snorklere og 2 som skulle dykke, og dette preget dessverre opplevelsen ganske mye. Vi følte oss litt annenrangs som "bare" skulle snorkle, og turen ut var nok ekstra lang fordi de skulle til et bestemt dykksted. Da vi først ankom ble vi snorklende droppet på en strand og fikk litt Robinson Crusoe følelse. Heldigvis var det tegn til liv på øyen, så panikken tok ikke overhånd. Da vi endelig kom ut i vannet var det helt topp, korallrev og masse forskjellige fisker. Sikten var ikke så god, men det holdt i massevis. Vi fikk plaske rundt på to forskjellige steder, og til Torgeirs lettelse fikk vi ha redningsvester på så han slapp å konsentrere seg om å svømme i tillegg til å se. Det var høye bølger på veien inn igjen også, og det slo godt i båten. Vi kom likevel tilbake hele og uskadete.

Rene undikker - tirsdag 10.07.07 del 2

Vel hjemme ble det en lang dusj på oss begge - og nyvaskete tørre klær så godt som rett fra tørketrommelen. Igår kveld leverte vi nemlig inn to bæreposer med skittentøy til klesvask. På vei hjem fra snorkleturen idag hentet Torgeir de rene klærene, som var pent brettet sammen og lagt i en pose. herligheten kom på 10 kr, noe vi gjerne spanderer. De ansatte på hotellet koste seg med bading og lek i vannkanten da vi kom tilbake, men sjefen ble godt morsk da noen gikk litt for langt ut. Nå er det tid for å få Torgeir barbert og så spise middag.

Et flashback - tirsdag 03.07.07 og onsdag 04.07.07

Beklager at vi vekte noen bekymringer om de små katastrofene på reisen, her kommer et kort sammendrag pga. "public demand" fra Stryn. Alt gikk flott på Flesland - sekkene våre ble sjekket inn hele veien og veide kun 11 og 12,6 kg, en bragd i seg selv! Det blir nok litt mer vekt tilbake. Flyet var forsinket ca en halv time, men dette passet oss egentlig fint siden vi hadde så lang ventetid på Kastrup. Det ble likevel 7 lange timer, men vi fikk spist litt, sett litt i butikker og lest endel. Problemene oppsto da vi skulle ombord i flyet fra København til Bangkok, med avgang 22.50. Fordi vi hadde sjekket inn så tidlig hadde vi ikke ble tildelt seter og ble satt på standby. Dette gjorde den kvinnelige delen av reisefølget meeeeget nervøs, spesielt siden det virket som om flyet var overbooket. Tanken på å begynne bryllupsreisen med å ikke komme med flyet var ikke særlig oppløftende, selv om Torgeir var positiv og prøvde å muntre meg opp. Ventingen, trøtthet og en smule "flyangst" (ikke nok til å være flyskrekk, men definitivt en viss nervøsitet ovenfor konseptet) gjorde at det føltes litt dramatisk. Kommunikasjonen fra SAS var heller ikke særlig god, ikke et ord til de mange som ventet på en plass om det var overbooket eller alle med sikkerhet kom med. Det gikk heldigvis helt fint, men den lange flyreisen fikk en litt trang start. Vel ombord i Airbus-flyet fikk vi byttet plass med en Thai-dame så vi fikk sitte ved siden av hverandre også. Det var ok mat, og små flatskjermer i setet foran i tilfelle man ikke fikk sove underveis. Torgeir så faktisk Blades of Glory, Karsten. Hva han synes om den er litt mer uklart. Vi landet i Bangkok i grått vær, og resten av reisen skal være dekket tidligere :)

Lounging - Mandag 09.07.07

Idag, mandag har vaert preget av et hotellbytte som innebar adgang til svoemmebasseng. Det ble slappe timer langs bassengkanten, der Torgeir proevde aa jevne ut fargeforskjellen mellom fronten og baksiden av kroppen. Naa utpaa kveldingen skal vi "bravely go where we have not gone before" - mot enden av stripen, der det ryktes aa befinne seg en saakalt monkey school. Vi er saa klart med paa alt som inneholder aper, saa vi trasker i spenning!

Strandliv - Soendag 08.07.07 del 1

Heldigvis var ikke lørdagens opplett i været bare en forbigående tilstand. Søndag var det lettskyet vær, med tiløp til sol i lengre perioder.dette vekket strandløvene i oss, og vi fant straks frem badehåndklær og solbriller. Etter mange dagers bløtlegging var sanden kald og klam, og det tok ikke lang tid før håndklærne våre var gjennomvåte, men etter 84 dagers sammenhengende regn blir et vått håndkle bare barnemat for tøffe bergensere. Litt bading ble det også men vi var forsiktig med å gå for langt ut, ettersom bølgene fremdeles er ganske kraftige. Den mannlig halvdel av reisefølge har anlagt en kledelig rosa farge på baksiden av leggene og har litt problemer med å skifte bukser. En halv tube med Aloe Vera senere ble det mulig, om ikke komfortabelt å ligge på sengen, og han regner med at det skal gå over til i morgen. I tillegg til en solid dose sol, har Torgeirs kropp også fått en solid masasje. For femti kroner ble han oljet inn og knadd etter alle kunstens regler av en massør som har bod nede på stranden rett ved bungalowen vår.

Da vi satt og spiste lunsj fikk vi bekreftet at det lønner seg å være forsiktig når man bader her. Halve øyen kom plutselig løpende langs stranden for å stille seg i en ring for å se på og ta bilder av to personer som hadde hatt en badeulykke.
De ble etterhvert båret opp til veien, og ambulanser ankom stedet. Vi var ikke nysgjerrige nok til at vi vet hvordan det gikk med dem, selv om vi prøvde hardt å lytte til samtaler mellom engelsktalende skuelystne da de trakk tilbake til cafeen. Det virket dessverre som om mannen ikke klarte seg, men dette er basert på gjetting utfra måten han ble båret på. Kun få minutter senere kom det opp mengder av røde flagg langs hele stranden, som advarer folk mot å gå dypere enn til knærne. På grunn av bølger og vind er det kraftige understrømmer, og lett å bli trukket utover selv om vannet ikke er dypt. Vi har vært varsomme de to dagene det har vært badevær og holdt oss på grunnen. Det er bedre å sette seg ned eller legge seg på bunnen hvis man trenger avkjøling av hele kroppen. Dette visste tydeligvis også den søte retrieveren som lå og slappet godt av i strandkanten. Hunden hadde plassert seg strategisk slik at bølgene såvidt skylte over ryggen, men aldri over hodet.

Driftige damer - Soendag 08.07.07 del 2

Etter en uforutsett lang aftersun-hvil (Torgeir leste spennende bok og glemte å vekke Tornerose), dro vi for å se på trønderens nye klær. Med bare et døgn siden forrige prøving var klærne var blitt ferdige, og kun noen små detaljer måtte fikses på. Fruen var ikke fornøyd med hvordan buksa satt over rumpen, og den ene dressjakka var litt trang i ermet. Mens skredderen gjorde de siste tilpassningene som var ferdige 3 timer senere dro vi på skjønnhetssalong og for å spise middag.

Vi gikk på en smell i skjønnhetssalongen, der vi traff på to utrolig pågående damer, som selv selgerne på Torgalmenningen kunne hatt noe å lære av. Torgeir slapp unna med fotpleie og manikyr som avtalt, men det som i utgangspunktet skulle være bare en hårvask for Anne Marie, endte opp i et flere timers langt prosjekt med hårkurer og ansiktsmasker som tok med seg minst to hudlag. Føning og bruk av rettetang tok en time og ga helt glatt silkehår. Veldig flott, men litt bortkastet på ferie...

De to damene ler sikkert hele veien til banken av hvor lettlurte turister er, men det kostet likevel mindre enn en vanlig herreklipp i Norge, så vi får se på det som en del av læringskurven. Å spise middag er derimot unnagjort på mindre enn en halv time selv med grillmat å spise. Her burde vel noen norske resturanter gått på kurs. Torgeir har lagt nok et ekotisk fiskeslag til på sin "been there, ate that"-liste, da det idag sto barracuda på menyen. Dagen ble rundet av hos skredderen, der vi ble forbløffet over hvor kompakt det er mulig å pakke en dress.

Floating wih the fishes - Loerdag 07.07.07

Vi takker for alle de omvendte regndansene vi fikk sendt vår vei. det ser ut som om det virket. Etter at jeg kom tilbake fra skredderen, så har været lettet betraktelig, og vi har nesten sett sola. Nå etter at det ble kveld så vi et par stjerner, så det lover i hvertfall bra for i morgen. Vi feiret det nye fine været med å dra ut og bade. Til og med jeg syntes vannet var mulig å bade i :) Det er fortsatt ganske store bølger så vi gikk ikke ut på dypet, men det var utrolig gøy å plaske i bølgene i strandkanten. Vi har begynt å øve oss på å få meg til å flyte, noe som idag gikk veldig bra. Vi får se når det blir mindre bølger om jeg klarer å flyte på litt dypere vann. eller om jeg synker da. Når vi hadde badet bare et par minutter så begynte det å regne, men siden vi allerede var frivillig våte så var det bare koselig.

Utpå kveldingen ble det ypperlig grillmat, det lønner seg å plukke stedene der det sitter mange lokale, selv om det ser litt nedkjørt ut fra utsiden. Anne Marie fikk bakt potet, og Torgeir en diger masikolbe, så alt var bare fryd og gammen. Senere ble det drikking og gambling! Etter noen meget aggressive slag med Casino trakk vi oss tilbake til den vakre verden av Air condition, som etter omslaget i været er meget kjekt å ha. Temperaturen steg faktisk veldig merkbart i løpet av dagen, noe vi antar er et godt tegn for en solfylt morgendag.

Editors note

For aa faa norske tegn er alt skrevet i wordpad paa Torgeir sin laptop, men jeg glemte jo at det siste innlegget kommer oevert! For sammenhengens skyld anbefaler jeg derfor aa begynne med det foerste/nederste som er lagt ut idag. Et annet problem er at all teksten i blog-programmet er paa thai, saa vi sliter med aa finne ut hvordan vi skal faa lagt ut bilder. Hvis en vennlig sjel som er vant med blogger.com kan forklare hvilke knapper det er blir vi takknemlige...

Don Torgeir og Rune Larsen

Vel tilbake fra vår rumle in the jungle var det to druknete katter som tuslet inn på nærmeste butikk og kjøpte matchende "his and hers" Disney-paraplyer (Dumbo og Askepott). Deretter bar det i bungalowen for å skifte klær, før vi tok en velfortjent tur til en av de mange skjønnhetssalongene. Der ble gubben barbert med kniv, mens fruen fikk en femten minutters hodebunnsmassasje og hårvask, til den nette pris av 30 kroner tilsammen. Etter oppussingen gikk turen til "Boss International" skredder, der Torgeir ble målt både her og der. De to dressene og tre skjortene han har bestilt skal være ferdig imorgen ettermiddag allerede. Det blir en grå pinstripe-dress og en svart, samt en hvit, blå og grønn skjorte. Alt sammen koster ca 2500, og da har man ikke spart på kvaliteten i materialet. Mannen i butikken var også veldig hyggelig, og insisterte på å tiltale Torgeir med Sir. Håper han ikke blir for godt vant og krever dette hjemme også. Heldigvis har han allerede brylkremen som skal til for å få en overbevisende mafiastil.

På vei ut fra den første prøvingen idag (som var kl 12) traff Torgeir en meget entusiastisk thai med en forkjærlighet for nordeuropeiske (B-)kjendiser. Han hadde bilde av både Ole Gunnar Solskjær og en mengde med finske hockeyspillere på mobilen sin, og fortalte stolt om da han traff Rune Larsen på Phuket for tre år siden. Torgeir fikk ikke gå før han hadde stavet navnet til Kurt Nilsen for mannen, som straks skulle hjem og google rørleggeren med den usedvanlige høye sprekken. Mannen kunne også fortelle Torgeir at været var helt usedvanlig, og forårsaket av en tropisk regnstorm som hadde rammet hele Thailand. Det var ventet at den skulle vare i to til tre dager, og i skrivende stund er det faktisk opplett for første gang. Så det er håp for at det snart er over, og det blir mulig å komme seg over til den delen av "stripen" som har vi har vært avskåret fra de siste dagene på grunn av fossen som oppsto i et smug. Vi tør derimot ikke å håpe for mye, men sender en bønn om at flip-flop sandalene våre snart skal få tørke inn ihvertfall for en liten stund. De har vært gjennom mange påkjenninger og trenger sårt litt fred. Så avslutningsvis (for denne gang) vil vi be alle våre lesere om å gjøre en omvendt regndans for oss så vi ikke utvikler gjeller.

Klemmer fra Tarzan og Jane

Hvordan lukter våt elefant?

Den første kvelden da det begynte å regne tenkte vi at det nok var en av de berømmelige "nattregnbygene". Da vi våknet åtte timer senere hadde regnet tiltatt i styrke, og vi tenkte at den planlagte elefant-trekingen kom til å bli avlyst på grunn av det kraftige regnet. Se for deg forvirringen da en mann vasset bort til verandaen der vi satt og så på regnet for å hente oss. I beflippelsen glemte vi til og med å ta med myggmiddel (tabbe når man er på vei inn i jungelen), men det er en helt annen, og kløende historie. Turen gikk i lasteplanet på en pickup innover og innover til veien ble oransje gjørme og husene ble hytter kun holdt sammen av maling og godvilje.
Plutselig var det en indisk elefant utenfor lasteplanet - vi var fremme! Menneske-delen av beboerne i elefantleiren var minst like overrasket som oss over at vi kom - sjåføren vår hadde tydeligvis tatt en sjefsbeslutning. Elefantene tok det derimot med stoisk ro.

Etter at det første sjokket hadde lagt seg ble en ananas kunstferdig skåret ut (det skulle du ha lært deg, mamma Bilka!) og to elefanter salet opp for ridetur i en farlig fart. De stakkars elefantførerene våre ble våte til skinnet på kun minutter. For oss tok det derimot noe lengre tid ettersom vi var utstyrt med hver vår paraply og dermed var relativt tørre på overkroppen en god stund. Det varte helt til det første lave treet kom og vi måtte slå ned paraplyene for å ikke dette av. Elefantførerene satt rett ovenfor ørene, med føttene delvis oppå ørene til dyrene. Kommandoene ble gitt både muntlig og gjennom føttende, så lenge føttene ristet betydde det at de skulle gå. Dersom kun den ene foten ble beveget var det et tegn til å svinge. Underveis sang de også for elefantene, mest sannsynlig bare for kosens skyld. Selv satt vi i en slags bærestol litt lengre oppå ryggen, med føttene hvilende mot nakken .Vi hadde hver vår elefant, som delvis konkurrerte om å gå først, og delvis var mest interessert i buskene langs veien. Torgeir sin elefant var spesielt opptatt av pinner, og hadde på et tidspunkt en grein i munnen og en i snabelen for å ha en reserve. Min foretrakk gress og småvekster.






Hele innlandet av øyen er en jungel, og nasjonalpark, der det vokser mye rart. På turen så vi bl.a. rambutan (en hårete frukt, som Torgeir fikk smake), ville bananer og mengder av pomelo (en ganske stor sitrusfrukt).


Denne noe absurde turen tok ca.1,5 time. Når man først er våt til skinnet kan man som kjent ikke bli særlig våtere, og ettersom regnet var relativt varmt var det ikke særlig plagsomt etter en stund. Torgeir prøvde å ta bilder, som overraskende nok ble ganske blurry på grunn av bevegelse, mens jeg satt og fniste for meg selv stort sett hele veien. Tilbake i leiren ble vi til vår forbauselse spurt om vi ville bade med elefantene også, som om de stakkars dyrene trengte mer vann! Vi takket pent nei, vi har badet hele veien. Å belønne de greie elefantene våre med mat var derimot et høydepunkt, de hadde overraskende varme og tørre snabler etter den lange turen. En bøtte med oppskåret ananas sto klar til oss, og ringene gikk fra hendene våre til elefantmunnen på et øyeblikk.
Alt i alt var dette en opplevelse vi nok aldri kommer til å glemme, kanskje spesielt på grunn av de absurde rammene rundt. Takk, tropiske regnstorm!

Tilbake til utgansgspunktet, hvordan lukter så en våt elefant? Overraskende nok er svaret fint lite, men de har veldig hårete rygger!

Sannheten om regntiden

Det var nemlig en lekkasje i taket, og den har plaget oss en smule de siste 36 timene. Det har nemlig regnet sammenhengende nå siden torsdag kveld, og vi snakker ikke litt duskregn her! Det høljer faktisk ned, og det er store elver i gatene. Den lille fuktigheten i innkjørselen der vi bor er blitt en knedyp dam som vi krysser ved å føle oss frem til sandsekkene, og meningen med de mystiske "overflødige sandsekkene" ble fort synlig. Flere ble produsert og stablet i rekordfart. Jammen godt at de har tilgang på masse sand fra stranden... Tusen takk til de som forsikret oss om at det ville være fint og varmt, men regne noen timer om ettermiddagen eller kvelden da vi hadde betenkeligheter mot å reise til Asia i regntiden!





Den første dagen tok vi det med godt humør, men nå begynner det å bli irriterende med konstant svømmehud mellom tærene etter å ha vasset overalt. De innfødte tar dette med like mye ro som alt annet, og tøffer rundt på moped med paraply eller gjennomsiktige regntrekk, gjerne opptil fire stk på en liten scooter (praktisk med en passasjer som kan holde paraplyen over sjåføren.) Kun tre stk har vært observert med hjelm, og atskillig flere med mobiltelefon. Favoritten er damen som snakket i mobiltelefon og holdt en paraply samtidig. Trafikksikkerhet er ikke akkurat prioritert.