Geografi og hytteliv - Torsdag 12.07.07 del 2

Det første strekket av sand på østsiden av Koh Samet er det mest kommersialiserte, med den lengste stranden og høyest speedo-frekvens (Short er den eneste veien å gå, gutter, ingen banana-hammocks! Nei, det ser ikke bra ut på noen!). Hotellprisene her var rimelig stive, og de rommene vi så på lå rett i veien. Vi bestemte oss for å trekke lenger nedover, bort fra vannscootere og damer i lilla string-bikini. Den neste bukten heter Ao Hin Khok og er kjent som back-packerområde. Her var det rimelige, men veldig slitne bosteder. Vi tråkket videre til Ao Phai, og begynte å bli mektig leie og svette under sekkene våre. Hele turen fra inngangen av nasjonalparken ved den første stranden til bukt nummer tre er ikke lenger enn ca 15 minutter, men det var varmt og høy luftfuktighet.

Torgeir ble sendt ut som fortropp for å sjekke forholdene på Ao Phai Huts mens jeg slåss mot den meget aggressive lokalbefolkningen av mygg. Rapporten var rent, men brunt til 110 kr natten. Det viste seg at den kvinnelige vurderingen av stedet var litt mer dramatisk. Vi byjenter er jo, som kjent, litt godt vant og ønsker en smule komfort, og med fare for å virke litt fin på det var dette et stykke under mine ønske-forhold. Vi er tross alt bare wannabe-backpackere, ikke den ekte typen. Kort sagt var det møblert som "hytteidyll anno 1930", med skumgummimadrass på gulvet og litt småpinglete trevegger.

Til min overraskelse var det faktisk dusj og klosett - ikke den avskylige dovarianten der man må sitte på huk over et hull i gulvet. Det var derimot ikke cisterne, så man måtte skylle ned med vann fra et lite basseng ved siden av toalettet.

Hyttekos er vel og bra det, når man er forberedt på det, vet hvem som har vasket sengetøyet og ikke er på bryllupsreise. Kort sagt - litt smågrinete dame med 20 nye myggstikk (bl.a. 9 stk på "skinken" - utrolig plagsomt å sitte...). Endel småsarkastiske kommentarer og en aktiv furteleppe fulgte, men ingen personskader eller vonde ord rettet mot reisefølget. Det ble enstemmig vedtatt at bytte av bosted var ønsket så snart som mulig.

Vi peilet oss inn mot sjøen for å kjøle ned kroppene, og fant en utrolig koselig, 200-300 meter lang hvit sandstrand med deilig vann. 3-4 hotellkomplekser med restauranter ligger i bakkant av stranden, og bord og stoler var spredd utover sanden. Etter et kjapt bad og klesskift, slo vi oss dekandent ned på puter som lå rundt lave bord på matter i sanden. Der tilbrakte vi de neste timene med å spise, drikke og se på stjernene. Bedre kan man vel knapt ha det, ren idyll. Da restauranten stengte kl 22 trakk vi opp mot en bar som besto av en stråhytte, samt matter med parafinlykter på lave bord som var spredd langs klippene i den nordre enden av stranden. Torgeir stakk straks avgårde for å leke med lang lukkertid, men var høflig nok til å utstyre meg med en Margarita før han forsvant. På stranden var det "lys-show" - en mann som sjonglerte med fakler, og det viste seg å være litt av en utfordring å få tatt gode bilder av.


Etter at glasset var tomt tok vi en spasertur nordover langs vannkanten til Hat Kai Saew, før vi trakk oss tilbake til hyttekosen vår.