Landingsstripen var flankert av tre åpne bygninger, thaistyle, som utgjorde terminalbygget. En liten buss hentet oss fra flyet og kjørte oss ca femti meter bort til "ankomsthallen", mens Karstens thailandske kollegaer lempet baggasjen vår over i en åpen vogn, for deretter å tømme vognen på et treplatå i ene enden av bygningen - "Help yourself"-metoden. Ingen fancye baggasjebånd her, nei, men det enkle er jo ofte det beste.
Det hele var unnagjort på under 5 minutter, inkludert tiden det tok Torgeir å være begeistret over de mange buskene som var utskåret som elefanter.
Ca 20 ansatte tok imot flyet med 17 passasjerer, det må man kalle service! SAS, go home.
1 kommentar:
Det skrives i bisetnionger om katastrofer og drama, rett nok i små doser. disse forhold blir ikke utdypet og det kan bety at det er for alvorleg til å legges på nettet, eller at det egentlig ikke er verd å nevne. jeg tror mest på det siste.
Legg inn en kommentar